Frilansere på usikre vilkår | Birgit Røe Mathisen og Anders Graver Knudsen

En av fire frilansjournalister vurderer å forlate mediebransjen. Mangel på betalingsvilje i norske redaksjoner kan svekke mangfold og demokratiske verdier i norske medier.

12 prosent av de fagorganiserte journalistene i Norge er frilansere. De tilhører en del av arbeidslivet som vokser globalt; ikke-fast-ansatte uten de rettighetene og sikkerhetsnettet fast ansettelse gir. Nå er tallet på frilansere i Norge relativt stabilt. Like fullt er det viktig å ha kunnskap om arbeidsvilkårene til denne gruppen.

Slående motsetning

Med støtte fra Fritt Ord har vi nylig gjennomført en kartlegging av arbeidsvilkårene blant frilansmedlemmer i Norsk Journalistlag, Kritikerlaget og Pressefotografenes klubb. Vi finner en slående motsetning mellom høy trivsel på den ene siden, og lav lønn, dårlig betalingsvilje og et grenseløst arbeid som spiser seg inn i fritiden, på den andre.

49 prosent av dem som jobber fulltid som frilansjournalister, fotografer eller kritikere, har en årslønn på under 450.000. Det er langt unna bransjelønnen for deres fast ansatte kolleger. Hver femte frilanser tjener faktisk under 250.000. Over halvparten opplever at oppdragsgiverne ikke følger gjeldende satser. Med andre ord møter de lav betalingsvilje. 60 prosent oppgir at lønnen deres reelt har gått ned de siste tre årene; i kroner og øre får de betalt det samme eller mindre enn de gjorde for tilsvarende oppdrag for tre år siden. Samtidig spiser arbeidet seg inn i fritiden, og 55 prosent jobber hver eller annenhver helg. En fjerdedel vurderer å forlate både mediebransjen og journalistikken.

Trives godt og er høyt utdannet

Samtidig er trivselen høy. 75 prosent av dem som har svart, trives veldig godt eller ganske godt. Frilanstilværelsen gir rom for å jobbe med det man har lyst til, og realisere egne ideer og planer. Frilanseren har mange trekk fra gründeren og entreprenøren, og viser både kreativitet, omstillingsevne og utholdenhet. Frilanslivet gir videre gode muligheter for å bruke egen spesialkunnskap og kompetanse. Og det har frilanserne mye av, de er høyt utdannet. Over 70 prosent har universitets- og høyskoleutdanning. Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i befolkningen.

Å jobbe under dårlige vilkår har selvsagt store konsekvenser for den enkeltes hverdag, livsutfoldelse og fremtidsmuligheter. Her ligger viktige oppgaver for fagforeningene som arbeider for medlemmenes rettigheter og vilkår. Dette handler om strukturelle forhold og ikke bare den enkeltes forhandlingsevner.

Å være frilanser kan beskrives som å være i et evig og motsetningsfylt spenn mellom frihet og sårbarhet. Frilanserne kan betraktes som frie og skapende entreprenører på den ene siden, og på den andre som sårbare og utsatte løsarbeidere uten sikkerhetsnett. Arbeidsforholdene for journalister får betydning for journalistisk kvalitet, muligheten for å fylle den maktkritiske rollen og for å drive undersøkende journalistikk. Dermed handler frilansernes kår også om den rollen og funksjonen journalistikken kan fylle i demokrati og offentlighet.