Debatt

Kort sagt, onsdag 4. desember

  • Debattredaksjonen

Norge og EØS-avtalen. Legeutdanning i Stavanger. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

EØS-avtalen ivaretar norske interesser

«Det er noe vakkert over disse EØS-rettighetene», skriver Andreas Slettholm og etterlyser at politikere som støtter avtalen, sier det. Ok, jeg sier det gjerne: EØS-avtalen tar godt vare på norske interesser. Det er noe vakkert over avtalen som sikrer titusenvis av norske arbeidsplasser og gir nordmenn trygghet og beskyttelse på reise, arbeid og studier i Europa.

For Arbeiderpartiet handler EØS-avtalen om mer enn ordnet markedsadgang. Den har også sikkerhetspolitisk betydning i en tid med tegn til handelskrig mellom stormaktene. Da Trump lanserte sanksjoner mot stålprodusenter i EU, svarte EU med lignende tiltak mot USA og andre land, men unntok EØS-landet Norge.

Hva så med handlingsrommet? Med trygdeskandalen som eksempel mener Slettholm at EØS-tilhengere tegner et overdrevet bilde av dette.
Det stemmer at innen trygderettigheter er handlingsrommet svært begrenset. Det er naturlig, nettopp fordi vi skal ha likebehandling. Men på andre områder er handlingsrommet langt større. Som i innsatsen mot sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet.

Dette var mitt budskap til Fellesforbundets landsmøte i høst: Hovedproblemet er høyreregjeringens ideologiske passivitet. Norge kunne gjort som Tyskland og Belgia og innført forbud mot innleie i områder med stort press og mye useriøsitet. Eller som Danmark og strammet inn regelverket for utenlandske sjåfører på norske veier. I stedet lar passive norske myndigheter utrygge vogntog og utslitte sjåfører kjøre rundt på norske vinterveier.

Det gode med EØS-avtalen er at rettsstatens prinsipper gjelder: Vi sikres både likebehandling og muligheten til å gå til en domstol om enkeltmennesker eller bedrifter mener å ha lidd urett. Enda bedre er EØS-avtalen om vi fører en politikk som sikrer både trygge jobber og gode lokalsamfunn, innenfor rammen av regelverket – og ved å bruke mulighetene handlingsrommet gir.

Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet


Universitetet i Stavanger bør få høve til å utdanna legar

I Aftenposten 28. november slår rektorane ved dei fire «gamle» universiteta ring om legeutdanninga i Noreg. Konklusjonane frå Grimstad-utvalet om fleire studieplassar i medisin er likevel ikkje heilt så klare som dei fire rektorane vil ha det til. Halvparten av utvalet opnar nemleg for delte studiemodellar. Dette inneber at studentane får dei første tre åra ved eit universitet, og dei siste tre åra ved eit anna. Halvparten av utvalet opnar vidare for at fleire universitet kan få rett til å tildele graden cand.med.

Etableringshinder er ein stor fordel for dei privilegerte, men ikkje for nykomarar og heller ikkje for Helse-Noreg. Nye aktørar vil inspirere til innovasjon og nytenking over heile fjøla. Konkurransen er som tidvatnet. Han løfter oss alle.

I tett samarbeid med Stavanger universitetssjukehus og næringslivet har Universitetet i Stavanger bygd opp viktige forskingsmiljø for helseteknologi. For å mobilisere fastlegar bygg studieprogrammet vårt på nære alliansar med kommunane og primærhelsetenesta. Med eit nytt studietilbod i medisin, bør Universitetet i Stavanger og få høve til å tildele graden cand.med.

Ved Universitetet i Stavanger sett me studentane i sentrum, me er sterke på samspel og samarbeid og me legg stort trykk på teknologi og innovasjon. Me spelar på lag med eit framifrå universitetssjukehus, der kapasiteten står klar og der gode krefter trekk i vår retning. Eit nytt medisinstudium ved Universitetet i Stavanger er til det beste for legestudentane, for konkurrentane våre og for Helse-Noreg.

Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. EØS
  3. Norge
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Andreas Slettholm
  6. Universitetet i Stavanger
  7. Medisin

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september