Debatt

Kort sagt, onsdag 10. juli

  • Debattredaksjonen

Atopisk eksem. Algoritmer og aviser. Biologenes klagesang. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Min tenåring, dømt til et liv med plager

Atopisk eksem kan være en svært plagsom sykdom når en har den i alvorlig grad. Hver natt preges av en intens kløe som aldri gir en ro. Dagene preges av den samme kløen, infisert utslett, timer med behandling og tapre forsøk på å være på skolen og ha et sosialt liv.

Tilgang til medisin som virkelig hjelper og som ikke har til dels alvorlige bivirkninger ved langvarig bruk, er ikke-eksisterende. Så hører vi om det nye produktet, Dupixent, et biologisk preparat som virkelig kan hjelpe. Håpet stiger! Skal vi få hjelp, etter 15 års kamp mot kløen? For som tenåringen sier: «Glem utslettet, jeg orker ikke klø mer!»

Men nei, preparatet godkjennes ikke for bruk i Norge. Det er for dyrt. Sverige, Danmark og England bruker det. Og land der våre myndigheter sier at helsevesenet er så mye dårligere enn vårt. Beklager, jeg tror ikke på dere lenger!

Hvem er dere, i Beslutningsforum for nye metoder, som ved deres «nei», dømmer min tenåring til et liv med store plager som hindrer skolegang og normal fritid? Som etter 15 år så håp i enden av tunnelen, men nå må innse at han tydeligvis ikke fortjener hjelp? Litt av en erfaring i verdens rikeste land!

Det finnes mange årsaker til at mennesker er på flukt, men aldri hadde jeg trodd at vi blir helseflyktninger fra Norge til et naboland. Men nå orker vi ikke mer. Vi er mer verdt!

Linda Gjemsø, bare en sliten mamma


Kjære aviser, slutt å undervurdere meg

Algoritmen er den nye redaktøren, sier Aftenpostens redaktør.

Ungdom leser i hovedsak nyheter på sosiale medier. Det skremmer meg. For hvis jeg skal tro min nyhetsfeed på Facebook, må Donald Trump gå av i morgen og økningen i fedrekvoten er grunnen til at det er krig i verden.

Dersom du sjekker nettavisen bare en gang om dagen, ligger nyeste terroraksjon allerede langt under filmen om elgen som spiste fra en grill på Tynset.

Du skal få lese om det som interesserer deg, sier redaktørene.

Men din oppgave er å gjøre meg interessert. Et demokrati er basert på opplyste borgere, som har hørt flere sider av en sak. Vi trenger borgere som vet at verden består av mer enn det som interesserer dem. Medier er den fjerde statsmakt. Dere har et ansvar.

Gi meg en nettavis som er en avis. Ikke en klikkomat.

La meg se overskriftene jeg ikke liker. Opplys meg. Ikke la min personlige algoritme underholde meg og underbygge det jeg allerede mener.

Birgitte Ramm, Oslo


Biologenes klagesang

Norsk skogbruk er en klimasuksess. Ressursovervåking, planteforedling og bevisst oppbygging av ressursen i 100 år har gitt økt volum og tilvekst samtidig som andre miljøindikatorer er i bedring. Vi har mer løv, mer død ved, og mer gammel, «urørt» skog. Biologenes kritikk av skogbruket i Aftenposten 7. juli er ikke til å tro, men viser at norsk skogbruk står i en kamp mellom vern og bruk.

Verdens befolkning og velstand har økt og fortsetter å øke. Presset på tilgjengelige ressurser og natur øker. Det «grønne skiftet» vil kreve at det utvikles bærekraftige strategier på svært mange områder. Natur og ressurser må brukes og forvaltes. Norsk skogbruk burde være et forbilde, ikke en huggestabbe, for miljøer som ikke aksepterer realitetene.

Naturpanelet spår et dramatisk og uakseptabelt tap av én million arter i nær fremtid. Men de sier også at «Marine and terrestrial biodiversity in boreal, subpolar and polar regions is projected to decline mostly because of warming, sea ice retreat and enhanced ocean acidification». I Norge er klimaendringene en altoverskyggende utfordring for biologisk mangfold.

Biologene påstår at skogbrukets egne miljøhensyn er utilstrekkelige og ensidig utvalgt. Det er en hårreisende påstand! Skogbruket er ikke alene om utvelgelsen. Biologer vurderer områdenes kvalitet, og sertifisering sikrer forvaltningen. Staten har vernet 4,8 prosent av skogarealet, men skal til 10 prosent. Skogbrukets egne avsetninger og andre restriksjoner som kantsoner, nøkkelbiotoper, verneskog og biotophensyn utgjør tilnærmet 30 prosent!

Viljen til å forvalte bærekraftig og ta hensyn fortjener bedre enn biologenes klagesang. Restriksjonene koster. Den ressursen FNs klimapanel ser som viktigste bidragsyter mot temperaturøkning, forvaltes ikke optimalt. Er dette uinteressante arealer for biologisk mangfold, bør restriksjonene lempes på.

Norsk skogbruk viser vei for en verden som trenger naturressursene, men som må forvalte dem slik at arter ikke utryddes og det biologiske mangfold forrykkes. Med en kultur for at eiendommen skal overdras i bedre stand enn da man overtok og fokus på bærekraft, vil norsk skogbruk fortsette å være en miljøriktig og fremtidsrettet næring.

Gudmund Nordtun, adm.dir., Glommen Skog

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt