Debatt

Dagens kortinnlegg, mandag 22. juni

  • Debattredaksjonen

Oljefondssjefen. Medier. Klimadebatt. Soling og solkrem. Anmeldelsen av boken om nazieliten. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Uverdig behandling

Ingen bestrider at påtroppende oljefondssjef Nicolai Tangen er den beste på sitt felt. Han har bevist sin dyktighet over tid. Han har bevist sin dyktighet over tid. Han har gir store summer til gode formål. Han donerer kunstsamlinger. Han går kraftig ned i lønn.

Nicolai Tangen er blitt angrepet over lang tid. Hvorfor vil dyktige mennesker søke på store offentlige stillinger ved slik «forfølgelse»? Dersom en kandidat har sittet stille i båten i hele sitt liv, er det greit.

Slik behandling av dyktige mennesker er uverdig og ufortjent!

En av mine arbeidsgivere, «Stabbur-Nilsen», sa en gang klokt på sin Fredrikstad-dialekt: «Jeg har`nte råd til å ansette folk som ikke gjør feil, for de gjørn`te no!»

Avtroppende oljefondssjef Yngve Slyngstad, som har gjort en fantastisk jobb for Norge, blir dessverre nå husket for å måtte stå skolerett og unnskylde at han ble med et privatfly hjem fra kurs. Uhørt!

Jeg støtter kritisk journalistikk, men det finnes da en grense. I dette tilfellet er jeg flau over våre folkevalgte for manglende riktige prioriteringer!

Rolf Rollheim, Sandvika


Faktafeil om klimaet?

Aftenposten publiserer vanligvis ikke innlegg fra dem som mener at det ikke finnes noen klimakrise, slik som den norske klimalobbyen og FNs Klimapanel (IPCC) mener. Begrunnelsen synes å være at «vi trykker ikke feil fakta».
Det må bety at disse mediene mener at det som kommer fra IPCC, er fakta. IPCC driver ikke egen forskning, men publiserer assessments (vurderinger) og lager scenarioer. Empiri kan tolkes og presenteres på flere måter. Faktorer som sol og vind kan ikke elimineres

I IPCCs rapport fra 2001 står det at « ... langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig». Denne uttalelsen er ikke kommunisert i norske medier. Den diskvalifiserer store deler av IPCCs arbeid som grunnlag for praktisk klimapolitikk. Likevel bruker norske myndigheter IPCC til å innføre klimatiltak.

I dette kaotiske universet har alternative modeller utvilsomt sin plass og sin verdi. Disse bør offentliggjøres også ut fra det akademiske prinsippet om at det alltid skal stilles spørsmål ved enhver teori. Når slik granskning ikke skjer på universitetene, så må mediene gjøre det. Kritisk journalistikk tilhører deres samfunnsoppdrag.

Leif Osvold, samfunnsdebattant


Beskytt deg i solen!

I Aftenposten 17. juni påstår Gunnar Hasle at solkrem ikke gjør «noen som helst nytte» og oppfordrer folk til å «ta tilbake gleden ved å bli brune om sommeren». Dette er utdatert og går på tvers av den nasjonale UV- og hudkreftstrategien. Hudkreft er et alvorlig folkehelseproblem i Norge, og en bred innsats for å stanse utviklingen er nødvendig. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet leder arbeidet med strategien.

Norge er nummer tre i verden på forekomst og dødelighet av føflekkreft, den alvorligste formen for hudkreft. Mer enn 90 prosent av all føflekkreft i Norge tilskrives UV fra sol og solarier. Korte og intense episoder med sol som gir solbrenthet, og mye sol over tid, øker risikoen for hudkreft. Lys hud blir lett solbrent. Vi tilbringer mye tid ute om sommeren og reiser mye til solrike land. Noen bruker også solarium.

Vi trenger sol, men mange får for mye sol og blir solbrente, både når de bevisst soler seg og når de gjør andre ting. Solvaneundersøkelsene viser at 44 prosent av voksne og 75 prosent av ungdom (15-24 år) er blitt solbrente i Norge i 2019. Like mange blir solbrente ved bruk av solkrem, som uten solkrem. Solkrem er nødvendig på solrike dager, men må påføres rikelig og flere ganger og ikke brukes for å forlenge tiden i solen.

De totale samfunnskostnadene knyttet til hudkreft er anslått til 6,5 milliarder kroner årlig, behandlingskostnadene alene til 450 millioner kroner.
Hudkreftstrategiens mål er å redusere vekst i forekomst av hudkreft og redusere dødelighet gjennom tidlig oppdagelse. For å nå målene inkluderes hudkreftforebygging i folkehelsearbeid hos sentrale myndigheter, helsetjenesten og kommunene. Befolkningen må få god kunnskap om sol og hudkreft fra tidlig alder. Da blir vi i stand til å omsette kunnskap til praktisk handling og tidlig oppdage faresignaler for hudkreft.

Nyt varme sommerdager, men begrens tiden i sterk sol, bruk skygge, ta på klær, hodeplagg og solbriller, bruk rikelig med solkrem og ikke bruk solarium.

Lill Tove Nilsen, fagdirektør og Hanne Kofstadmoen, avdelingsdirektør, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)


Bomskudd om nazieliten

Aftenpostens anmelder Erle Marie Sørheim bommer når hun 9. mai vender tommelen ned for Ola Karlsens bok Den norske nazieliten – de ukjente landssvikerne (Gyldendal). Én ting er at Karlsen har dekning for at de 211 medlemmene i «Normannaklubben», bokens hovedtema, stort sett er ukjente. Blant dem finner jeg rundt 30 «A-kjendiser» og knappe 20 «B-kjendiser». Jeg tviler sterkt på at de ca. 160 øvrige er velkjente for Sørheim og krigsinteresserte flest. Verre er at Sørheim overser at boken kanskje er den første som virkelig substansielt går inn på den nådeløse maktkampen bak kulissene og på grunnplan om kontrollen over det norske samfunn.

I denne dragkampen mellom Quislings NS og samfunnet er skole- og kirkestriden, organisasjonenes kamp, den illegale pressen, kampen mot arbeidstjenesten og en rekke andre hovedlinjer selvsagt vel kjent.

Men Karlsen brøyter også ny mark. Ett eksempel er NS i Trondheims kamp, ved Olav Bergan og Bjarne Prahl-Petersen, om kontrollen over Forretningsbanken og Trondhjems Sparebank. Den ble avgjort som følge av unntakstilstanden i oktober 1942, der sjefen i Forretningsbanken, Gunnar Birch, var en av de ti «sonofrene» som ble henrettet. Bergan overtok som banksjef, mens Prahl-Petersen overtok Sparebanken.

I likhet med de fleste historikere har ikke Sørheim sett dimensjonene her. I et sentralt verk betegnes de ti «sonofrene» som «ti mer eller mindre vilkårlig arresterte». Karlsen viser at de ble valgt ut fordi de var aktører i en blodig strid. Boken kan sterkt anbefales.

John Berg major (R), forsvarsanalytiker


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Nicolai Tangen
  3. Journalistikk
  4. Klimapolitikk
  5. FNs klimapanel
  6. Solkrem
  7. IPCC

Kort sagt

  1. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 30. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 29. juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 28. juli