Embetet som sivilombudsmann er undergravet. Eneste kvalifiserte søker har bidratt til det. | Tron Strand og Vegard Venli
Som justisminister ville Hanne Harlem ikke respektere Sivilombudsmannen.
Hanne Harlem er trolig den eneste kvalifiserte søkeren til jobben som sivilombudsmann. Hun har samtidig bidratt til å undergrave embetet.
Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Ombudsmannen skal forhindre urett og reagere mot feilaktig bruk av norsk lov.
For journalister har ombudsmannen ofte vært siste utvei når «makta» forsøker seg på ulovlig hemmelighold. Men det er mange eksempler på at myndighetspersoner ikke har villet bøye seg for ombudsmannens uttalelser. En av dem ønsker nå selv å fylle vervet som sivilombudsmann.
Kritiserte ombudsmannen
I 2015 deltok Hanne Harlem, som kommuneadvokat i Oslo, på en høring i justiskomiteen på Stortinget. Her argumenterte Harlem for at offentligheten ikke hadde rett til å kreve innsyn i notatene som lå til grunn for møtene i Oslo kommunes byråd. Det hadde Sivilombudsmannen slått fast at de hadde. Harlem ville det annerledes.
- Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: - Det er hva man kaller for demokratisk sentralisme. Politikerne får gjøre som de vil. Dette er ikke demokrati.
En ting var nå at hun argumenterte for at loven burde endres. Men Harlem gikk enda lenger. Hun kritiserte også ombudsmannens lovforståelse. Det var hun som forsto loven best, ikke ombudsmannen. Oslo kommune svarte på ombudsmannens uttalelse med å slutte å lage byrådsnotater. De sørget for at det ikke lenger var noe igjen å be om innsyn i.
Fikk stryk fra lovavdelingen
Som justisminister ville hun ikke respektere Sivilombudsmannen, ved å nekte å oversende dokumenter, slik at ombudsmannen kunne undersøke om hemmelighold var legitimt.
Harlem var også ansvarlig for rådene Oslo bystyre baserte seg på, da de på feilaktig grunnlag politianmeldte Rødt-politiker Bjørnar Moxnes for å ha gitt ut offentlige opplysninger.
Og da Harlem fikk kritikk fra Fylkesmannen for å hemmeligholde kommuneadvokaters råd i strid med offentlighetsloven, protesterte hun mot lovtolkningen. Hun tok til orde for at Fylkesmannens lovtolkning var feil. I stedet fikk hun stryk fra Justisdepartementets lovavdeling for sin omgang med loven.
Svekket myndighet
Hva sier det om Sivilombudsmannens posisjon i Norge, når søkerlisten er så tynn? Kanskje ligger noe av svaret i hvordan oppdragsgiver stilltiende har akseptert at embetet blir behandlet. I denne sammenheng skal regjeringen Solberg nevnes. Den står nemlig bak et svært inngripende forslag om å svekke Sivilombudsmannens myndighet.
I forslaget fra regjeringen Solberg ble det blant annet tatt til orde for at Sivilombudsmannens rett til innsyn burde begrenses, slik at han hverken skulle ha rett til å innhente regjeringsnotater eller dokumenter som siterer fra, omtaler, eller inneholder referanser til slike notater.
Forslaget har vært på høring, men er ikke fremmet for Stortinget. Samtidig har nåværende ombudsmann, Thor Aage Falkanger, en rekke ganger varslet Stortinget om at også flere av hans andre uttalelser om offentlighetsloven rett og slett ikke blir respektert av forvaltningen.
Rollen undergraves
Da Sivilombudsmannen uttalte at Statsministerens kontor måtte gi innsyn i en e-post som gjaldt pressehåndteringen av finansminister Siv Jensens omstridte kontrakt om hytteleie, svarte Statsministerens kontor at ombudsmannens uttalelse «ikke kan tillegges nevneverdig vekt».
Og kanskje ligger svaret her: Når Sivilombudsmannens rolle i Norge undergraves, uten at det medfører nevneverdige reaksjoner fra Stortinget, er det kanskje ikke så rart at en som selv har vært med på å undergrave ombudsmannens rolle, er den eneste kvalifiserte som vil søke seg til jobben?
