Forskning er et fellesgode som skal være tilgjengelig for alle. Derfor er det stor tilslutning til prinsippet om at offentlig finansiert forskning bør være offentlig tilgjengelig. Dette har vært et forskningspolitisk mål i mange år, men utviklingen mot åpen tilgang har gått for sakte.

Etter at Plan S ble lansert i fjor høst, har det skjedd mer for å nå dette målet enn i de 20 foregående årene tilsammen. Det viser at en samordnet internasjonal innsats av nasjonale forskningsråd, med politisk støtte fra EU og nasjonale myndigheter, har effekt.

Felles krav om at forskningen vi finansierer skal være åpen, har ført til viktige bevegelser i de internasjonale forlagene, som til nå har publisert forskning bak betalingsmurer og hatt enorm fortjeneste.

Mer åpen publisering

Thomas Hegghammer skriver i Aftenposten 17. oktober at Plan S i kombinasjon med DORA, kan få store negative konsekvenser for norsk forskning. Samtidig peker han på at norske institusjoner det siste året har inngått forlagsavtaler som gjør at norske forskere kan publisere åpent med full lesetilgang for alle i svært mange av dagens lukkede abonnementstidsskrifter.

Plan S og DORA vil ikke føre til en umiddelbar krise, men mest sannsynlig får vi en gradvis svekkelse over mange år, mener Thomas Hegghammer. Han er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor II ved Universitetet i Oslo.

Ingar Storfjell

Målet er at åpen publisering skal finansieres gjennom nasjonale eller institusjonelle avtaler, og ikke av den enkelte forsker.

Det betyr at grunnlaget legges for at norske forskere fortsatt kan publisere i samme tidsskrifter som tidligere, men nå åpent tilgjengelig, og ikke bak betalingsmurer.

Prestisje mindre betydning

Plan S er et viktig element som har bidratt til denne endringen. Risikoen for at yngre forskere blir hemmet i sin karriereutvikling og at internasjonalt samarbeid blir skadelidende, som er et sentralt ankepunkt mot Plan S, blir dermed imøtegått.

Forskningsrådet og flere norske forskningsinstitusjoner har undertegnet den internasjonale DORA-erklæringen. Hovedprinsippet er at kvaliteten på forskning skal vurderes bredere enn ut fra hvor den er publisert.

DORA vektlegger at kvaliteten på forskernes enkeltartikler ikke kan vurderes ut fra tidsskriftenes prestisje. Ifølge DORA bør man vurdere alle typer forskningsresultater, både publikasjoner, datasett, programvare og andre bidrag. Dette er også i tråd med felles erklæring mellom paraplyorganisasjonene for europeiske universiteter og for europeiske forskningsråd.

Viktig arbeid

Vi oppfatter at Hegghammers kritikk bygger på manglende tillit til det viktige vurderingsarbeidet som gjøres av hans forskerkolleger i ulike komiteer, for eksempel ved ansettelser eller vurdering av prosjektsøknader.

Kvalitet i forskning er viktig, så også mekanismer for å anerkjenne forskning som er fremragende. Men det er ikke hensiktsmessig å la enkelttidsskrifter alene – som i praksis også er merkevarer, ofte kontrollert av kommersielle interesser – være tommestokken som benyttes for å vurdere hvor god forskningen eller forskeren er.

Nasjonalt og internasjonalt pågår det nå et viktig arbeid for å utvikle nye vurderingsformer.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter