Debatt

Prost Trond Bakkevig om kirkevalget: Kirken for de få?

  • Trond Bakkevig
Kirkevalget handler, som alle valg, om makt. Makt til å gjøre vedtak og få dem satt ut i livet. Nå handler det om hvem som skal bestemme Den norske kirkes fremtid, skriver Trond Bakkevig.

Når noen ønsker lav valgdeltagelse, er det vanskelig å tenke annet enn at dette er uttrykk for redselen for å miste den makt som er basert på lav valgdeltagelse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Espen Ottosen mener at når det er lav deltagelse ved kirkevalget, vil Bibelen avgjøre kirkens kurs. Hvis det er stor valgdeltagelse, er det noe annet som avgjør.

Han mener at det er «naturlig at det først og fremst er de aktive brukerne av Kirken som velger å stemme».

Styrke medlemsdemokratiet

Jeg vet ikke om Ottosen ønsket en endring av forholdet mellom kirke og stat. Men, da Stortinget vedtok en nyordning av forholdet, var det en forutsetning at medlemsdemokratiet i Den norske kirke skulle styrkes: «..slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene».

Når vi nå står foran et kirkevalg, er det nettopp av denne grunn. Det hadde ikke blitt en endring hvis forutsetningen fra kirkens side skulle være lav valgdeltagelse.

Jeg synes det er interessant å merke at når det går mot høy valgdeltagelse i kirkevalget, begynner noen å ta til orde for begrensninger i muligheten til valgdeltagelse

Ottosen er informasjonsleder i en misjonsorganisasjon som nettopp har vedtatt å opprette et eget kirkesamfunn. Jeg vet ikke om han fortsatt er medlem av Den norske kirke, og om han hører til dets «aktive brukere», men han argumenterer uansett slik at det går på tvers av Den norske kirkes lære og det syn som for øvrig har vært forfektet av kirkens organer.

I Den norske kirke er alle døpte medlemmer fullverdige medlemmer. Det er ingen forskjell på rettighetene. Gud er den eneste som kjenner den enkeltes tro og grunner for ønsket om å tilhøre kirken.

Kirken er hverken et meningsfellesskap eller et aktivitetsfellesskap. Som kirkemedlemmer lever vi utelukkende av Guds nåde – ikke av hva vi kan fremvise av sterk tro eller av høyt aktivitetsnivå.

Trond Bakkevig.

Jeg synes det er interessant å merke at når det går mot høy valgdeltagelse i kirkevalget, begynner noen å ta til orde for begrensninger i muligheten til valgdeltagelse. Som regel skjer det i en forkledning av kvasiteologiske argumenter. Ottosen setter Bibelen opp mot noe han kaller «folkeflertallet» – noe det slett ikke er, siden det handler om kirkens medlemmer.

Handler om makt

Men – kirkevalget handler, som alle valg, om makt. Makt til å gjøre vedtak og få dem satt ut i livet.

Nå handler det om hvem som skal bestemme Den norske kirkes fremtid.

Det handler om organisasjon og ledelse. Det handler om kirkelige ritualer, om vielse av likekjønnede, om forholdet mellom prester og andre kirkelige ansatte, og om hvordan trosopplæringsarbeidet i Den norske kirke skal skje.

Det handler om hvilken stemme Den norske kirke skal ha i offentligheten, hvordan flyktninger og innvandrere skal behandles i og av det norske samfunn.

Det handler om respekt for menneskeverdet.

Men først og sist handler det om hvordan Den norske kirke best kan forvalte sitt dypeste anliggende: Å dele ut Guds nåde.

Når noen ønsker lav valgdeltagelse, er det vanskelig å tenke annet enn at dette er uttrykk for redselen for å miste den makt som er basert på lav valgdeltagelse.

Trond Bakkevigs tekst er et svar til dette innlegget av Espen Ottosen: Fint med lav valgdeltagelse

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om kirke og kirkevalget her:

Valget som kan rokke Kirken

Les også

  1. En kirke bør ikke gjøre forskjell på folk

  2. Kulturministeren ber Kirkenrydde opp i medlemslistene

Les mer om

  1. Debatt