Debatt

Misvisende om Regjeringens ambisjonsnivå i klimapolitikken

  • Elisabeth Isaksen, stipendiat, Universitetet i Oslo
  • Ingrid Hjort, stipendiat, Universitetet i Oslo
Regjeringens klimapolitikk er langt fra så ambisiøs som man kanskje kan få inntrykk av fra Vidar Helgesens uttalelser, skriver innleggsforfatterne.

Det kreves en langt mer ambisiøs nasjonal klimapolitikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten uttaler statsråd Vidar Helgesen (H) seg om den nye stortingsmeldingen, som omhandler Regjeringens klimastrategi for 2030 (Meld. St. 41).

Vi mener Helgesen fremstiller Regjeringens mål for innenlandske utslippsreduksjoner som langt mer ambisiøse enn hva de faktisk er. Uttalelsen om å ta to tredjedeler av kuttene nasjonalt refererer til utslipp fra sektorer utenfor EUs kvotesystem, som transport, jordbruk og bygg.

Elisabeth Isaksen.

Utslippskutt her må i utgangspunktet tas nasjonalt, slik at målet i realiteten innebærer en nedjustering av innenlandske ambisjoner.

Helgesen uttaler videre at Norge er på god vei til å nå utslippsmål for 2030 uten ytterligere innstramminger i klimapolitikken. Dette er ikke i tråd med prognosene som ble lagt frem i perspektivmeldingen i mars (Meld. St. 29).

Ingrid Hjort.

Avviket ser ut til å skyldes mer optimistiske antagelser om innfasing av el- og hybridbiler, samt krav om 20 prosent innblanding av biodrivstoff. Begge forutsetningene er høyst betenkelige.

Det er ikke fremoverlent

Norge er nå i forhandlinger med EU om felles gjennomføring av målene uttalt i Parisavtalen. Utfallet vil mest sannsynlig bli at Norge må redusere innenlandske utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent i 2030 relativt til 2005. EU har imidlertid åpnet for at Norge kan bruke et avgrenset antall kvoter fra EUs kvotesystem som fradrag for utslipp i ikke-kvotepliktig sektor.

Når Helgesen uttaler at Regjeringen vil ta to tredjedeler av kuttene innenlands, innebærer dette at vi fullt ut benytter oss av denne fleksibiliteten – altså en nedjustering av ambisjonsnivået for innenlandske utslippskutt.

Med uttalelsene fra Helgesen kan man få inntrykk av at to tredjedels kutt innenlands er en fremoverlent politikk. Dette er altså ikke tilfelle.

Når dette er sagt, kan det argumenteres fra et kostnadsperspektiv at Norge bør få tilgang til å flytte deler av kuttene fra ikke-kvotepliktig til kvotepliktig sektor. Mens andre EU-land har et stort potensial for utslippsreduksjoner fra oppvarming av bygg, er potensialet for slike utslippskutt i Norge små. Vi må dermed ta en større andel av kuttene innen transport, noe som er mer kostnadskrevende. Økt fleksibilitet kan dermed bidra til at vi får «mer klima for pengene».

Samtidig vil aktivitet som forårsaker CO₂-utslipp, ofte bidra til lokal forurensing. Tiltak som reduserer CO₂-utslipp, vil dermed kunne gi miljøgevinster lokalt. Slike gevinster taler for at det vil være samfunnsøkonomisk optimalt å ta større andel av kuttene innenlands enn det som fremkommer ved å kun se på rensekostnader. I tillegg kan man trekke frem andre argumenter for større kutt innenlands, som internasjonalt klimalederskap og raskere omstilling mot et lavutslippssamfunn.

Dagens politikk er ikke tilstrekkelig

Helgesen uttaler at dagens politikk er tilstrekkelig for å nå utslippsmålene for 2030. Samtidig viser prognosene fra mars at vi er langt unna et mål om 40 prosent reduksjon. Avviket ser ut til å skyldes justerte forutsetninger, slik som en oppjustert innblandingsprosent for biodrivstoff (fra 6 til 20 prosent) og en raskere innfasing av null- og lavutslippsbiler (fra 70 prosent i 2030 til 100 prosent i 2025).

Det er grunn til å være skeptisk til disse forutsetningene. Anslagene for null- og lavutslippsbiler i perspektivmeldingen var allerede svært usikre og avhengig av en rask internasjonal teknologiutvikling. I stortingsmeldingen har man altså foretatt en ytterligere oppjustering. Videre er det betydelig usikkerhet omkring netto klimagevinst av biodrivstoff. Faglitteraturen er generelt kritisk til biodrivstoff siden det forsterker avskogingen, bidrar til NOx-utslipp, og fordi mye mat blir brukt i produksjonen.

Samlet sett er Regjeringens klimapolitikk langt fra så ambisiøs som man kanskje kan få inntrykk av fra Helgesens uttalelser. At store deler av de fremskrevne utslippskuttene står og faller på usikre og kontroversielle forutsetninger gir grunn til bekymring.

For å nå uttalte mål mener vi det kreves en langt mer ambisiøs nasjonal klimapolitikk.

Les også:

Les også

  1. Aftenposten mener: Norge må gi Brasil klar beskjed

  2. Regjeringen vil ta to tredjedeler av klimakuttene nasjonalt

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Utslipp
  3. Parisavtalen