Debatt

Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller | Pål Grøndahl

  • Pål Grøndahl, psykolog og forsker

Jeg støtter filmskapernes idé om en serie om dem som ble sterkt påvirket av 22. juli terroren, skriver Pål Grøndahl. Bildet er fra det utbombede regjeringskvartalet. Paal Audestad

Massedrap er et så sjeldent fenomen at vi ikke kan forutsi hvem som neste gang vil ty til ekstrem terror.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Anki Gerhardsen påstår i Aftenposten søndag 11. juni at vi har berøringsangst knyttet til massedrapsmannen Anders Behring Breivik. Hun påstår det når hun kritiserer den nye NRK-serien som filmskaperne Sara Johnsen og Pål Sletaune skal lage om 22. juli terroren.

De ønsker å lage en serie om dem som var berørt av og involvert i det som skjedde. Noe mer oppmerksomhet mot massedrapsmannen ønsker de ikke å gi.

  • Les den dramatiske beretningen i A-magasinet: Tekstmeldingene fra Utøya

Gerhardsen virker fortørnet over at serieskaperne tilsynelatende vil tie i hjel massedrapsmannen. Hun viser blant annet til forfatteren Aage Storm Borchgrevink som mener vi snart må «våge oss inn i mørket».

Hva vil vi få ut av å forske på den enkelte terrorist?

Jeg er uenig med Gerhardsen. For det første er det viktig å forske på og debattere terror som fenomen. Da mener jeg forskning på kulturer, miljøer, religioner og samfunnsforhold som på ulikt vis kan virke som rekrutteringsarenaer for terrorister.

Men jeg betviler sterkt nytten av å forske på den enkelte terrorist som Anders Behring Breivik, eller Fjotolf Hansen som han nå kaller seg. Hva vil vi få ut av det?

Å tro at vi får så mye mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller er feil. Det har vært gjort en mengde forsøk på å lage typologier og risikoprofiler av massedrapsmenn. Men dette gir ingen nyttig kunnskap. Massedrap er et så sjeldent fenomen at vi ikke kan forutsi hvem som neste gang vil ty til ekstrem terror.

Politiets beredskapstropp går i land på Utøya kl. 18.25 den 22. juli 2011. Jan Bjerkeli

Vi har heller hatt en berøringsmani overfor Breivik

For det andre skjønner jeg ikke premisset til Gerhardsen om at vi har berøringsvegring overfor Behring Breivik.

Jeg tror ikke vi har berøringsangst overfor massedrapsmannen, vi har vel heller hatt en berøringsmani.

Den mannen og hans familie er det skrevet bøker om. Han har vært gjenstand for nitide psykiatriske undersøkelser. Dette har munnet ut i rapporter på hundrevis av sider. I tillegg var det et kobbel av psykiatere og psykologer som i det offentlige rom var mer enn villige til å bidra med sine fjerndiagnoser av mannen. Så hva skal vi med enda mer?

Jeg har tidligere støttet filmskapernes kreative idé om en serie om dem som ble sterkt påvirket av 22. juli terroren. Jeg gjentar gjerne den støtten.

Mer graving i massedrapsmannens psyke og analyser av hans merkelige ideologiske ideer får vi ikke noe mer ut av.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Behring Breiviks søksmål mot staten
  2. Terror
  3. Anders Behring Breivik
  4. 22. juli
  5. TV

Behring Breiviks søksmål mot staten

  1. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  2. DEBATT

    «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie | Sara Johnsen

  3. DEBATT

    Nei, vi har ikke snakket nok om Anders Behring Breivik. Vi har nesten ikke snakket om ham i det hele tatt

  4. NORGE

    Anders Behring Breivik har byttet navn

  5. NORGE

    Høyesterett avviser anken til Behring Breivik