Debatt

Kunsten og bearbeidelsen | Arne Johan Vetlesen

  • Arne Johan Vetlesen

Vi trenger den substansielle diskusjonen om kunstens rolle etter 22. juli.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunsthistoriker Jørgen Lund rykker 11. juli ut i et debattinnlegg i Aftenposten mot min kritikk av statsråd Jan Tore Sanners beslutning om å forkaste Jonas Dahlbergs Memory Wound. Ettersom jeg i arbeidet med ofres erfaringer har fremholdt kunstens bidrag til at påført smerte gis form og blir til å leve med, slik at smerte transformeres snarere enn videreføres til andre (transporteres), ser jeg ingen uenighet angående kunstens overordnede rolle.

Hva er så problemet med Dahlbergs kunstverk? Er det for direkte? For lite avstandsskapende? Fastholder det traumet i stedet for å muliggjøre dets bearbeiding? Hvem sitt syn teller tyngst?

Dette er legitime spørsmål. Slik jeg ser det gir Memory Wound form til det uopprettelige – avgrunnen – ved tapet som ble påført og samtidig et felles ståsted å for å se over på det (dem) som ikke lenger kan nås, men som vi må fortsette med å erindre.

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo.

I stedet for å berike debatten med kunstfaglig refleksjon, fremfører Lund en serie karakteristikker av alle dem – inklusive Håkon Bleken – som har vist begeistring for Memory Wound. Vi har latt oss «redusere til effektuerings-instans for spesifikasjoner fra høyeste hold» og ser kunstverk som «sosialpedagogiske redskaper til rask avbenyttelse».

Ved en slik skivebom overfor kritikerne av Sanners beslutning, viker Lund dessverre unna den substansielle diskusjonen om kunstens rolle etter 22. juli – som vi fremdeles trenger.

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, UiO

Les mer om

  1. 22. juli-minnesmerket