Debatt

Kort sagt, torsdag 23. november

  • Aftenpostens debattredaksjon

«Hverdagsrehabilitering» i Søndre Nordstrand, forskning vs. utredning, praksis for lærerstudenter, sjømatnæringen og forskning. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvem bestemmer egentlig?

For en tid tilbake ble det berammet et større møte med Bydel Søndre Nordstrand på Ullevål sykehus. Som pasient på slagenheten ble jeg invitert med. Med brask og bram orienterte kommunen om sin nyvinning ved navn Innsatsteamet. Nyvinningen innebar at Sykehuset heretter ikke trengte å bekymre seg over å sende hjem pasienter. Innsatsteamet ville stå klart til å ta imot. Som sagt så gjort.

Vel hjemme fikk jeg besøk av to godt voksne smilende damer. De konstaterte raskt at jeg ikke var dement og at jeg maktet både å sette meg og reise meg opp av stolen. Da de gikk, fikk jeg utlevert en tegning som viste en person som gikk opp en trapp bærende på et par krykker. Dette hadde begrenset interesse for meg da jeg ikke gikk med krykker. Etter en tid endret Innsatsteamet – simsalabim – navn til Hverdagsrehablitering. Nytt navn – samme damer.

Min fastlege foreskrev logoped for meg. Så kom representanten fra Hverdagsrehablitering. Hun sa «det som er ødelagt, er ødelagt». Deretter gikk hun. En tid senere ga fastlegen beskjed om at jeg trengte lymfedrenasje på bena. Samme dame fra Hverdagsrehablitering kom, så på bena mine og avviste det fastlegen hadde bestemt.

Min personlige erfaring er at representantene fra Hverdagsrehablitering overprøver fastlegens beslutning med store konsekvenser for meg. Spørsmålet mitt er da som følger: Hvordan har disse damene fått så mye makt?

Kirsten Vaas, pasient og kriminolog


Hagen inn i Nobelkomiteen

Christian Tybring-Gjedde har rett når han skriver at Carl I. Hagen er blitt forsøkt «mobbet» (min tolkning) ut av enhver samfunnsnyttig sammenheng fordi han ligger et hakk foran den etablerte eliten.

Hagen vil bli et friskt pust i Nobelkomiteen. Han har alltid hatt god teft for hva som rører seg i tiden. Han kjemper for rettferdighet.

Det er et paradoks at nåværende stortingspresident, som nektet tidligere fredsprisvinner Dalai Lama adgang til Stortingets hovedinngang, skal ha innflytelse på hvorvidt Hagen kan aksepteres som medlem av Nobelkomiteen.

Norge bør være stolt av Hagen. Han har vært med på å forme dette landet. Nå er han ferdig med politikken, selv om han sitter som varamann i Stortinget. Carl I. Hagen bør velges inn i Nobelkomiteen fordi han er en kunnskapsrik og visjonær kandidat.

Tove-Gro Nilsson


Snevert syn på forskning

Et skarpt skille mellom forskning og utredningsoppdrag stemmer ikke med virkeligheten innenfor norsk forskning, spesielt i instituttsektoren.
Ledelsen i SSB ville kutte i forskningsavdelingen og flytte 25 ansatte som ikke hadde publisert artikler i de høyest rangerte tidsskriftene, men levert prognoser og utredninger for myndighetene og partene i arbeidslivet. Jonas Hjort ved Columbia University støtter i Aftenposten 14. november endringene, og skriver at denne typen analyser «ikke hører hjemme i en forskningsavdeling».

Dette vitner om dårlig forståelse både av SSBs rolle og av forskningssektoren for øvrig. I Norge har vi mange anvendte forskningsinstitutter som i likhet med SSBs forskningsavdeling kombinerer utredningsoppdrag og forskningsprosjekter. NTL Forskningsinstitutter organiserer ansatte ved disse.
At fagfellevurdert publisering øker også i instituttsektoren er bra, men et ensidig fokus på dette på bekostning av utredningsoppdrag vil gjøre oss mindre relevante. Vitenskapelig kvalitet forutsetter også finansiering. De fleste av instituttene har bare mellom 7 og 15 prosent grunnfinansiering.

Vi er enige med Hjort i at politikken i større grad bør baseres på kvalitetssikret kunnskap, men dette krever mer enn toppubliseringer. Mens prestisjetidsskriftene ønsker seg originale problemstillinger og nye metoder, forutsetter en kunnskapsbasert politikk også gjentatte studier basert på etablerte metoder, og at forskningen er tilpasset norske forhold.

Grunnforskning bringer vitenskapen videre, mens anvendt forskning skal ha mer umiddelbar nytte. Skillet er ikke absolutt, men i Norge har universitetene i større grad drevet grunnforskning og forskningsinstituttene anvendt forskning. Vi mener at denne arbeidsdelingen fungerer godt, og at vi bør ha råd til å finansiere begge deler.

Askill H. Halse, Vibeke V. Martens, Marius Johnsen og Hebe Gunnes, NTL Forskningsinstitutter


Nærhet til klasserommet er viktig

Tre lærerstudenter uttrykker i Aftenposten 19. november bekymring for at de ikke får nok praksis under utdanningen til å være godt kvalifiserte lærere når de er ferdig utdannet.

Jeg har stor forståelse for at det kan oppleves som et sjokk å gå fra studier til jobbvirkelighet. Slik tror jeg det er for mange, ikke bare lærere. Vi vil ha mer samspill mellom forskningsbasering og praksiserfaring i ny lærerutdanning. Det vil ruste studentene enda bedre til lærerjobben.

For nyutdannede er det ekstra viktig med et godt og profesjonelt arbeidsfellesskap, med erfaringsdeling og gode ordninger for veiledning. Regjeringen arbeider nå med å utforme nasjonale rammer for at alle nytilsatte lærer skal få veiledning.

Man er heller ikke ferdigutdannet idet studiene er over. Derfor satser vi tungt på etter- og videreutdanning av lærere for å sikre kompetanse av høy kvalitet i alle klasserom. Tallenes tale er klar. I 2016 var det tre ganger flere lærere som tok videreutdanning enn i 2013.

Praksis skal omfatte alle typer oppgaver som lærere har. En praksisdag skal være en full arbeidsdag. Dersom praksisskolen ikke gir dette gjennom de 110 praksisdagene, må vi se om praksisen er av høy nok kvalitet.

Selv om mange lærere opplever en brå overgang fra lærerutdanning til yrke, viser tall fra SSB at ni av ti nyutdannede grunnskolelærere fortsatt er i læreryrket fem år etter. Det er jeg glad for.

Vi trenger dyktige lærere. Med andre ord trenger vi dere!

Henrik Asheim, kunnskapsminister (H)


Sjømatnæringen og forskning

Sjømatnæringen består av noen store, men ikke minst mange små selskaper. Bedriftene har hatt liten evne til selv å drive forskning.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ble etablert i 2001, nettopp for å styrke næringens bidrag og innsats i forskning og utvikling. En evaluering fem år etter viste at de samfunnsøkonomiske effektene var betydelige, og at FHF bidrar til innovasjon i næringen.

FHF finansieres av næringen selv gjennom en avgift. Da fondet ble opprettet, ble det lagt vekt på at FHF skulle ha størst mulig frihet til å definere bruksområdet for pengene. Samtidig skal prinsipper som åpenhet og konkurranse legges til grunn når penger deles ut.

Når det nå sås tvil om rutiner og prosedyrer for tildeling av penger, er det alvorlig. Nærings- og fiskeridepartementet har tatt opp omfanget av konkurranseutsetting med FHF tidligere, og utviklingen går i ønsket retning. Vi har også satt i gang en prosess for å få klarere rammer for styringen av fondet. Et forslag om å omdanne FHF til et statlig aksjeselskap ble sendt på høring i sommer.

Nærings- og fiskeridepartementet har jevnlig dialog med FHF. De bekymringene som er uttrykt, vil vi selvsagt følge opp. Behovet for transparente, ryddige og gode rutiner ved tildeling av penger er avgjørende for tilliten til forskning.

Gjennom FHF finansierer sjømatbedriftene forskning på problemstillinger som er felles for næringen. Resultatene fra forskningsprosjektene er åpne, gjøres offentlig tilgjengelig og kan brukes av alle. Det er kunnskap Norge trenger.

Per Sandberg, fiskeriminister (Frp)

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Oslo
  3. Helsetjenesten
  4. Fastlegene
  5. Skole og utdanning
  6. Henrik Asheim
  7. Lærere

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober