Debatt

Færre dør av heroin! | Helge Waal og Thomas Clausen

  • Helge Waal
    Professor emeritus
  • Thomas Clausen
    Professor og senterleder. Begge: Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo

Innleggsforfatterne skriver om utviklingen av narkotikautløste dødsfall. Foto: diy13 / Shutterstock / NTB scanpix

Metadon fører nå til flere dødsfall enn heroin. Men det som burde vekke oppmerksomhet, er at stadig færre dør av heroin.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Årets statistikk viser at heroindødsfallene er blitt færre. Aftenpostens kommentar 4. januar er at «metadon fører til flere dødsfall enn heroin». Kristelig folkepartis nestleder Olaug Bollestad krever gransking av legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

«Lekkasje» av metadon?

Det som burde vekke oppmerksomhet, er at stadig færre dør av heroin, noe som først og fremst skyldes langvarig satsing på LAR, inklusive lavterskel-LAR. Andre koordinerte tiltak, for eksempel nasjonal overdosestrategi, er også viktige.

Les også

Her lages metadon til norske lar-pasienter

Vi har imidlertid sett en betenkelig økning av dødsfall knyttet til bruk av morfinlignende medikamenter som Paralgin forte, oxykodon og hydromorfon. Dette er medisiner som brukes i behandling av smerte.

Dødsårsak 2006-2017. Narkotikautløste dødsfall. Prosent. Foto: Kilde: Folkehelseinstituttet

Kan endringer i LAR ha gitt flere dødsfall?

40 % av pasientene i LAR mottar metadon som medisin. Metadondødsfallene har de siste årene variert mellom 28 og 60. Antallet siste år var 58, altså ingen sikker økning. SERAF-rapporten om LAR for 2017 (SERAF Rapport nr. 2/2018) viser lavt stabilt antall overdosedødsfall blant pasienter i LAR.

Helge Waal

Thomas Clausen

Dersom det er blitt flere metadondødsfall, må dette skyldes dødsfall blant personer som hadde fått metadon uten å være i LAR. Noe kan komme fra pasienter i smertebehandling eller fra utlandet, men «lekkasje» av metadon fra norske LAR-pasienter er nok den viktigste kilden.

Streng praksis ga dødsfall

De første årene etter 1998 hadde LAR en svært streng praksis med daglig medisinhenting. Mange ble utskrevet på grunn av rusmiddelbruk. Dette ble sterkt kritisert, ikke minst fra brukerorganisasjonene. Flere utskrevne pasienter døde, og mange holdt seg borte fra behandlingen.

Evalueringer, samarbeid med brukerorganisasjoner og kunnskapsbasert fagutvikling har ført til en mindre streng praksis. I dag skrives nesten ikke pasienter ut på grunn av rusadferd, og kontrolltiltakene er mer elastiske.

Før LAR ble tilgjengelig i 1998, var målet med all rusbehandling full rusfrihet. «Avholdsorientert» behandling av heroinavhengighet har i alle land vært mislykket, selv om enkeltpersoner får det til.

Om pasientene presses til å avslutte LAR-behandlingen, har tilbakefallene over alt dominert utviklingen og medført dødsfall og sosial elendighet. Forskningsstatus er derfor at LAR skal være uten tidsbegrensning. De som ønsker det, skal kunne fortsette i LAR resten av livet, selv om de ikke er rusfri.

En balansegang

Dette har konsekvenser. For det første må pasienter som ikke klarer å bli rusfri, fortsatt få LAR-medisin. For det andre må pasienter som skal leve med daglig inntak av medikamenter resten av livet, få dette på en måte som gir mulighet til et normalisert liv.

Samtidig skal sikkerheten opprettholdes. LAR må derfor balansere høy behandlingstilgjengelighet med sikkerhet og kvalitet i behandlingen på en måte som pasienten kan leve med over tid.

Noen pasienter vil dermed kunne selge eller dele LAR-medisinen med andre. Aksepterer man en tilgjengelig og brukervennlig LAR-behandling, er konsekvensen dessverre at noen dødsfall utenfor LAR-systemet vil kunne skje. Målet er en optimal balansegang, slik at færrest mulig dør av overdose.

Det er all mulig grunn til å hilse forbedringer i LAR velkommen. SERAF-rapporten for 2016 understreket spesielt at kvalitetsforbedring av de psykososiale tiltakene nå bør være en hovedsatsning. Slik kvalitetsforbedring krever økte ressurser i behandlingssystemene. Så, ja: LAR-behandlingen bør forbedres og bevilgningene bør økes.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ut av rusen
  2. Rus
  3. Narkotikapolitikk
  4. Narkotika
  5. Debatt
  6. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: LAR-behandlingen må forbedres

  2. NORGE

    – Gravide blir bedt om å være forsiktige med hodepinetabletter. Hvorfor er det greit med metadon?

  3. NORGE

    Rusfri etter prøveprosjekt i Bergen

  4. NORGE

    Beredskapsmor: – Noen babyer som kommer hit med abstinenser, tåler hverken lyd eller lys

  5. NORGE

    Høie om Hannas dødsfall: – Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skal skje igjen

  6. NORGE

    Gikk tom for en type cellegift. Måtte prioritere mellom voksne og barn.