Debatt

Dagens kortinnlegg, torsdag 19. april

  • Debattredaksjonen

I dagens korte innlegg handler det om plasseringen av Operaen, Jon Michelet, surrogati , det norske holocaust, elektrosjokk behandling og lederes arbeidstid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Æren for operaplassering

«Plasseringen av Operaen var en genistrek», skriver Erling Dokk Holm i Aftenposten 18. april. Og han gir æren til tidligere stortingsrepresentant Britt Hildeng, Ap.

Flott! Men la oss ikke glemme at forslaget i bystyret om opera i Bjørvika og ikke på Vestbanen kom fra Jorunn Bekkby, Ap, senere uavhengig i godt samspill med Britt Hildeng som satt i bystyret da. De mente dette ville bli et lokomotiv for byutvikling i området i tillegg til at tomten var velegnet.

Til slutt ble vi alle enige, kun Frp stemte i mot. Derfra ble det sagt at man heller kunne gi folk gratis billett med danskebåten.

I dag sier vi bare hurra og bør takke både Jorunn Bekkby og Britt Hildeng for det første tak.

Terje Bjøro , tidligere bystyremedlem fra Venstre


Jon Michelet og militærbasen på Svalbard

Etter at han døydde har Jon Michelet fått brei og respektfull omtale i dei fleste mediene. I ein kronikk i Aftenposten 17. april nemner Kristian Meisingset at Michelet og Klassekampen i 1976 avslørte ein sovjetisk militærbase på Svalbard.
Michelet samanlikna Kapp Heer med andre militærleirar: «Det eneste som manglet her, var gjerdet rundt og uniformerte vakter.» Han hevda at basen var del av ein sovjetisk plan for «å innta Svalbard Lufthavn ved et kupparta angrep luftvegen» om det skulle bli bruk for det. Dei som svara på vegne av det offisielle Norge, stod nærmast i kø for å slå fast at Michelet for med tøv og tull.

19 år seinare banka løytnant Vitalij Khalaman på døra til den norske ambassaden i Kiev. Han hadde i fleire år arbeidd på Kapp Heer. Løytnanten frå den sovjetiske etterretningstenesta hadde mykje å fortelje. Han hadde handplukka erfarne soldatar som så vart gruvearbeidarar. Han gjentok litt av det i NRK Brennpunkt i 1996: «Viss det brøt ut krig, skulle den ene bataljonen stenge av veien mellom Longyearbyen og flyplassen. En annen skulle overta kontrollen over flyplassen.» Militærbasen hadde hatt dekknamnet Arktikugol geologiske ekspedisjon. Arktikugol betyr det arktiske hjørnet.

Brennpunktprogrammet med løytnant Khalaman var ord for ord ei stadfesting av det Michelet hadde skreiv i Klassekampen. NRK presenterte det likevel som ei ny avsløring. Dei nemner ikkje med eit ord det politiske og journalistiske nybrottsarbeidet Michelet gjorde den gongen Sovjetunionen var ei supermakt.

Erling Folkvord, medlem av Rødt


Hva er forskjellen?

Det er grunn til å gjenta spørsmålet jeg stilte til Geir Kvarme og Helge Ytterøy L’orange i Aftenposten 6. april. De tar til orde for at når norske par leier surrogatmor i utlandet skal begge omsorgspersoner omgående få foreldrerettigheter «ved ankomst til Norge». Jeg stilte spørsmål om hva som ville være forskjellen på
dette og å innføre surrogati i Norge. I deres innlegg 16. april blir spørsmålet ikke besvart. Det nærmeste de kommer er når de avslutter innlegget med følgende erklæring: «Det er ikke, som Håbrekke antyder, å tillate surrogati i Norge.» Jeg gjentar spørsmålet: Hva er forskjellen?

Øyvind Håbrekke, forfatter av Den liberale familien, tankesmien Skaperkraft


Tøv fra Moland

Under overskriften «Tøv om det norske holocaust» hevder Arnfinn Moland at nordmenn «selvsagt ikke kunne vite hva som ville bli jødenes endelige skjebne.»
Dette er da det reneste tøv fra en faghistoriker som burde vite bedre! Selv har jeg sørget for å forelegge ham dokumenter som med all mulig tydelighet viser at det «selvsagt» var mulig å vite hva som foregikk – om man da var i stand til å tro hva man leste.
Den illegale Skiens avisen «Nyhetene» ble drevet av Kjell Staal Eggen og noen få venner.
16. desember 1942 forteller avisen om at jøder fra alle okkuperte land sendes til Polen og at Himmler har lovet total utryddelse innen utgangen av året. Videre står det: «Massehenrettelsene av jøder i Polen går etter en oppsatt plan, og de frykteligste metoder benyttes. I Bjalostock ble 1500 jøder stuet sammen i en synagoge og brent. Mange andre mere utspekulerte metoder benyttes også. Et sted er et stort elektrisk jernhus blitt oppført og innrettet som rettersted. Ofrene må ta av seg alle klær før de beordres inn i bygningen. Når den er stuet full, blir en kraftig strøm sluttet og de stakkars offer dør øyeblikkelig. Tusenvis av jøder, både voksne og barn er skutt.»

Tidligere har jeg forelagt Moland disse og andre relevante opplysninger. Den eneste respons har vært i mediene å avfeie meg med at han finner det «lite fruktbart» å debattere på mitt nivå.

Trym Staal Eggen


Vi trenger register for elektrosjokkbehandling

Elektrisk stimulering av hjernen under narkose, ECT, er en effektiv behandlingsmetode ved svært dype depresjoner og enkelte andre livstruende psykiatriske tilstander hvor alternative behandlinger ikke vil hjelpe. Bruk av ECT krever imidlertid samtykke fra pasienten. Men det forekommer situasjoner der en pasient er livstruende syk uten evne til å avgi informert samtykke. Derfor gis ECT sjeldne ganger uten at det foreligger samtykke på forhånd, såkalt nødrettsbegrunnet ECT.

Kritikere mener at noen psykiatriske institusjoner for ofte eller over for lang tid gir ECT med henvisning til nødrett uten at det er berettiget. Om denne kritikken er riktig vet vi ikke, da vi mangler eksakt informasjon om omstendighetene som ligger bak hvert enkelt tilfelle av nødrettsbegrunnet ECT. Det har derfor i flere år vært et stort behov for et nasjonalt register for nødrettsbegrunnet ECT.

Et slikt register vil gi bedre forståelse av om dagens praksis for å redde liv under henvisning til nødrett er tilstrekkelig medisinsk begrunnet slik institusjonene mener, men også om bruken er i tråd med gjeldende lovverk. Registeret vil derigjennom også kunne avklare om dagens retningslinjer for bruk av nødrettsbegrunnet ECT er uklare og dermed kan tolkes ulikt.

Norsk psykiatrisk forening konstaterer at helsemyndighetene fortsatt ikke har etablert et slikt register. Det bør nå omgående etableres.

Ulrik Fredrik Malt, MD, Leder av Norsk psykiatrisk forening


Du skal jobbe heltid og toppledere alltid

Lederforsker Morten Hansen påstår i siste A-magasin at ledere bør jobbe minst 50 timer i uken.

Godt nytt for ledere i cockpiter og operasjonssaler. Eller mener Hansen at det krever mindre dømmekraft å vurdere fusjoner, omorganisere forskningsmiljøer eller fronte en større arbeidsgiverforening?

Spekters direktør Anne-Kari Bratten jobber 60 – timersuker og lager middag hver dag, ifølge Aftenposten på søndag. Fra andre forventer hun minst 37,5 timer. Kvinner skal ut av deltidsjobber og CC Vest. Men kanskje er det slike kompromissløse holdninger til arbeidstid som tvinger frem et pass?
Jeg har lederjobb, normalarbeidstid og svikter på middagsfronten. Lever toppledere i et parallelt univers uten restitusjonsbehov? Når roboter overtar stillinger og rådende lederteori anbefaler prioritering og delegering, bør vi da ledes av mennesker som aldri logger av? Risikerer vi å miste toppledertalenter med selvinnsikt, familie og søvnbehov når Hansen og Bratten måler prestasjon i timer?
Inntil også toppledere erkjenner egne begrensninger, vil de kanskje ufrivillig få 50 ledige timer i uken på grunn av dårlig dømmekraft. Det blir det mye god middag av.

Kjersti Leiksett, Rasta


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Byutvikling
  3. Jon Michelet
  4. Longyearbyen
  5. Surrogati