Kort sagt, onsdag 17. april

Kritikk av Israel, elektrosjokkbehandling, menneskerettigheter i Kina og oppdatering av stridsvogner. Dette er dagens kortinnlegg.

Legitim kritikk av Israel

Etter at den israelske ambassadøren sa at nordmenn nedstammet fra Quisling, brøt det ut debatt. Skribent Eirik Eiglad skriver i Aftenposten 10. april: «SVs Karin Andersen mente at alt som hadde kommet frem i disse debattene bare var legitim kritikk.»

Det er usant, og det mener jeg ikke. Og jeg har ikke sagt at jeg mener det. Etter at Aftenposten fortalte Eiglad at jeg ikke mener det, ble det lagt til en kildehenvisning til en twittermelding. I den twittermeldingen sier jeg slett ikke det Eiglad hevder.

Ikke at alt i debatten om Israels politikk er legitim kritikk. Noe av kritikken har dårlige motivasjoner og er antisemittisk. Det tar jeg aktivt avstand fra. Men det er også en illegitim hersketeknikk hvis legitim kritikk av okkupasjonen av palestinsk land og voldsbruk, blir stemplet som jødehat, for det er det ikke.
Jeg vet ikke hvorfor Eiglad ønsker å tegne et bilde av at jeg mener det jeg ikke mener, selv når han får informasjon om at jeg ikke gjør det. Det er uansett en uhederlig debatteknikk å tillegge sine motstandere andre meninger enn de ytrer, også når de understreker at de mener noe annet.

Karin Andersen, stortingsrepresentant (SV)

Overgrep i human innpakning

Det grovaste overgrepet det er lov å utføra i den norske sosialdemokratiske velferdsstaten, er å gje tvungen elektrosjokkbehandling. I innlegg på aftenposten.no 12. april syner psykiater Fred Heggen oss kunsten å gje ei slik overfallsvaldtekt ei human innpakning. Men det er nettopp når ein er på det mest sårbare at ein treng det sterkaste vernet mot integritetskrenkingar.

Påstått gode intensjonar frå psykiatrien er inga orsaking for å gje ei behandling som ofte øydelegg hugset for alltid. Desse alvorlege skadeverknadene vert bagatelliserte og bortforklåra av psykiatrane, og det å ikkje verta trudd doblar overgrepet.
Fortvilinga over det øydelagde hugset kan gjera sitt til at ein ikkje orkar meir, etter «livreddande» elektrosjokk. Til Bent Høie: På bakgrunn av FNs kritikk må me no få eit totalforbod mot denne illegitime tvangsbruken.

Arve Kirkevik, styreleiar i Informasjonssenteret Hieronimus og Joar Tranøy, forskar og psykolog

Norge trenger et register for nødrettsbegrunnet elektrosjokkbehandling

Elektrisk stimulering av hjernen under narkose, ECT, er en effektiv behandlingsmetode ved svært dype depresjoner og enkelte andre livstruende psykiatriske tilstander hvor alternative behandlinger ikke vil hjelpe. Bruk av ECT krever imidlertid samtykke fra pasienten. Men det forekommer situasjoner der en pasient er livstruende syk uten evne til å avgi informert samtykke. Derfor gis ECT sjeldne ganger uten at det foreligger samtykke på forhånd, såkalt nødrettsbegrunnet ECT.

Kritikere mener at noen psykiatriske institusjoner for ofte eller over for lang tid gir ECT med henvisning til nødrett uten at det er berettiget. Om denne kritikken er riktig vet vi ikke, da vi mangler eksakt informasjon om omstendighetene som ligger bak hvert enkelt tilfelle av nødrettsbegrunnet ECT. Det har derfor i flere år vært et stort behov for et nasjonalt register for nødrettsbegrunnet ECT.

Et slikt register vil gi bedre forståelse av om dagens praksis for å redde liv under henvisning til nødrett er tilstrekkelig medisinsk begrunnet slik institusjonene mener, men også om bruken er i tråd med gjeldende lovverk. Registeret vil derigjennom også kunne avklare om dagens retningslinjer for bruk av nødrettsbegrunnet ECT er uklare og dermed kan tolkes ulikt.

Norsk psykiatrisk forening konstaterer at helsemyndighetene fortsatt ikke har etablert et slikt register. Det bør nå omgående etableres.

Ulrik Fredrik Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening

Samarbeid med Kina om menneskerettigheter

Statsråd Iselin Nybø begrunner sin reise til Kina blant annet med at det er nyttig å utveksle «synspunkter på spørsmål vi er opptatt av». Hun nevner særlig menneskerettigheter «hvor det over mange år har foregått et nært og godt samarbeide mellom norske og kinesiske akademikere» (Aftenposten 13. april).

Fra midten av 1960-årene til ca. 1990 arbeidet jeg med kinesisk språk og litteratur og har på nært hold kunnet observere hvordan samarbeidet mellom Norge og Kina har «utfoldet seg». Samarbeidet fungerer godt så lenge man holder seg unna kontroversielle emner hvor det offisielle Kina har klare standpunkter, som f.eks. minoriteter i Kina, kommunistpartiets feilgrep og menneskerettigheter.

Ett eksempel: I 1988 var jeg medarrangør av en norsk konferanse om teater og film i det moderne Kina. To av deltagerne, Gao Xingjian og Liu Xiaobo, mottok senere nobelpris i henholdsvis litteratur og fred. Begge fikk i ettertid problemer i Kina. Gao, som skrev skuespill Kina ikke likte, valgte å bosette seg i Frankrike og har derfra fritt kunnet delta i debatter. Liu Xiaobo vet vi jo hvordan det er gått med.

Har situasjonen bedret seg etter at de siste innstramninger til Xi er blitt kjent? Kunne statsråden klargjøre om hun har konkrete resultater å vise til når det gjelder «nært og godt samarbeide» når det gjelder menneskerettigheter.

Elisabeth S. Eide, Dr.philos.

Tull om tanks

I Aftenposten fredag 13. april forsøker Mahmoud Farahmand å forklare stridsvognsaken. Dessverre blir det mer bortforklaringer.

Dette er saken: Den teknologiske utviklingen gjør det lite hensiktsmessig å gjennomføre den planlagte oppdateringen av våre aldrende stridsvogner. Regjeringen har derfor gått inn for en mer omfattende oppgradering av kapasiteten slik at vognene får nødvendig beskyttelse og moderne systemer. Beslutningen bygger på klare råd fra Forsvarssjefen.

Tiden, teknologien og trusselbildet hadde løpt fra den planlagte oppdateringen. Nå planlegger vi for en bedre kapasitet, men derfor vil det også ta noe lengre tid før nye stridsvogner er på plass. Det er utfordrende, og vi ser derfor på hvordan vi kan videreføre kapasiteten frem til nye vogner er på plass.
Vi har fulgt opp et klart fagmilitært råd om ikke å oppgradere dagens stridsvogner til et nivå som ikke holder mål. Det viktige er at arbeidet med å fremskaffe nye stridsvogner er i gang. Mer magisk er det ikke.

Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister (H)