Kort sagt, torsdag 22. november

Eldreomsorg i Oslo og eldre i yrkeslivet. Dette er dagens kortinnlegg!

Eldre på St. Hanshaugen fortjener bedre

Oslo-byrådet har lovet 500 flere årsverk i hjemmetjenesten i eldreomsorgen i perioden 2016 til 2019. Målet med de nye stillingene er at eldre skal forholde seg til faste medarbeidere, at de skal ha god tid og at tjenestene skal få bedre kvalitet. I Bydel St. Hanshaugen er ikke det borgerlige flertallet i bydelsutvalget villig til å følge opp byrådets løfter.

«Det bør være et mål å ikke bruke mer penger enn nødvendig,» skriver leder for bydelsutvalget, Høyres Anne Christine Kroepelien, i Aftenposten 13. november. Bydelen bruker mindre pr. mottager av hjemmetjenester enn det som er vanlig i Oslo. Bydelen har også en klart lavere andel eldre på sykehjem enn ellers i Oslo. Samtidig har bydelen god økonomi, og vil samlet sett ha et mindre forbruk på nesten 50 millioner kroner i 2017 og 2018.

Det er både rom for og behov for å satse på eldreomsorg i St. Hanshaugen. Det håper jeg vil synes når bydelsbudsjettet for 2019 vedtas.

Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for eldre, helse og arbeid, Oslo kommune

Yrkesaktivitet blant eldre kan styrkes

Kjetil Telle hevder i sin kronikk om IA-avtalen, at økningen i yrkesdeltagelsen for eldre utelukkende skyldes pensjonsreformen. Pensjonsreformen har vært svært viktig, men tillegges for stor vekt av mange som mener noe om IA-avtalen. Økningen i yrkesaktiviteten etter fylte 50 år (IA-avtalens delmål 3) startet lenge før pensjonsreformen trådte i kraft, faktisk skjedde halvparten av økningen før pensjonsreformen kom i 2011. Yrkesdeltagelsen for eldre har dessuten økt i offentlig sektor, selv uten reformens incentiver.

Det viser at det er flere forhold som påvirker yrkesdeltagelsen for eldre. Pensjonsordninger, arbeidsmiljøfaktorer, holdninger, konjunkturer, helse og et inkluderende/ev. et ikke-inkluderende arbeidsliv har også betydning. Jeg tror at vi skal anerkjenne at IA-avtalen også har hatt en rolle å spille. Eldre arbeidstagere som tema har kommet på agendaen i flere virksomheter. Over tid bidrar det til endrede oppfatninger om eldre i arbeid. Det er fortsatt høyaktuell politikk å styrke yrkesaktiviteten for 60-65-åringene. Det er bare annenhver 63-åring, og kun 38 prosent av 65-åringene, som er i arbeid. Her har vi mye å gå på!

Kari Østerud, direktør, Senter for seniorpolitikk

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.