Debatt

Den sprengte kapasiteten på norske sykehus truer pasientsikkerheten | Hermansen og By

  • Marit Hermansen
  • Eli Gunhild By

Helseminister Høie lovet null korridorpasienter i årets sykehustale. Men dette skjer ikke av seg selv, skriver artikkelforfatterne. Foto: Stein J Bjørge

Tre pasienter døde på et overfylt Sykehuset Telemark i fjor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et uforsvarlig høyt antall pasienter og svært høyt arbeidspress gjorde at behandlingen sviktet ved Skien sykehus, konkluderer Fylkesmannen i en fersk tilsynsrapport.

Sykehuset har i flere år måttet plassere de innlagte i korridorer og kott, og helsepersonell har lenge uttrykt bekymring for at den lave bemanningen gjør at de ikke har tid nok til pasientene.

Rapporten kobler de tragiske dødsfallene direkte til kapasitetsproblemene sykehuset sliter med.

Situasjonen i Skien er dessverre ikke unik: Hvert år ligger 30.000 pasienter i sykehuskorridorer rundt om i landet – mens sykepleierne og legene rundt dem løper stadig raskere.

Økt fare for dødsfall

Å bli plassert på gangen er en uverdig situasjon for pasienten det gjelder.

Det er lite privatliv bak skjermbrettene, og mange føler seg utrygge i en kaotisk og kald korridor.

Flere norske sykehus har en beleggsprosent opp mot 120 prosent, noe som i praksis betyr at det er flere pasienter enn tilgjengelige senger

Dødsfallene i Telemark er imidlertid et ubehagelig varsel om noe mer alvorlig: Den sprengte kapasiteten på norske sykehus truer pasientsikkerheten.

Det gjennomsnittlige belegget på norske sykehus er på 93 prosent. Norge er det landet i Europa der pasientene ligger kortest på sykehus – det er rett og slett ikke kapasitet til å la dem ligge lenger.

Marit Hermansen. Foto: Thomas Barstad Eckhoff

Flere norske sykehus har en beleggsprosent opp mot 120 prosent, noe som i praksis betyr at det er flere pasienter enn tilgjengelige senger.

Forsvarlighetsgrense

En tysk undersøkelse fra 2014 slår fast noe som vies liten plass i debatten om overfylte sykehus: Dersom belegget overstiger 92,5 prosent, øker faren for dødsfall.

Både Sykepleierforbundet og Legeforeningen har lenge tatt til orde for at Norge innfører en forsvarlighetsgrense på 85 prosent, slik de har gjort i Storbritannia.

Helseminister Bent Høie (H) har uttalt at han ikke ønsker en slik grense – begrunnet med at vi ikke kan avvise syke mennesker i døren.

Men en beleggsgrense handler om noe helt annet enn å si ja eller nei til pasienter som trenger hjelp: Korridorpasientene er et uttrykk for en grunnleggende ressursmangel i helsesektoren.

Eli Gunhild By. Foto: Marianne Otterdahl Jensen

Ekstra urovekkende er det at nye sykehusbygg planlegges for små. Resultatet kan bli at vi åpner enda flere sykehus med kapasitetsutfordringer og overbelegg, slik vi så på Ahus.

Flere oppgaver, mindre ressurser

Norske sykehus sliter med et enormt investeringsetterslep – anslått til 70 milliarder de neste årene.

Nedslitte bygninger, gammelt utstyr og utdaterte IKT-systemer tvinger sykehusene til å kutte i drift og pasienttilbud for å gjøre nødvendige oppgraderinger.

Administrerende direktør Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital gikk i fjor ut i Aftenposten og uttrykte en sterk bekymring for at kostnadskutt og effektivisering snart vil gå ut over kvalitet og pasientsikkerhet på sykehuset.

Norske sykehus sliter med et enormt investeringsetterslep

På St. Olavs blir senger fjernet, og pasientene skrives ut stadig raskere, mens ansatte må utføre flere og flere oppgaver på kortere og kortere tid.

I kronikken skriver han: «Det er på tide å spørre om det er samsvar mellom ambisjonsnivået for hva spesialisthelsetjenesten skal levere, og viljen til å betale for aktiviteten».

Det er et sterkt signal fra en sykehusdirektør.

Bevilgningene burde gått opp

Norge investerer i dag den minste andelen av BNP av alle de nordiske landene på helse. Heller ikke fjorårets budsjett innebar et reelt løft for norske sykehus.

De siste årene har bevilgningene til helse gått stadig ned, når de egentlig burde gått opp: Befolkningsvekst og eldrebølge legger et press på helsetjenesten som er nødt til å reflekteres i budsjettene.

Sykepleierforbundet og Legeforeningen frykter en fremtid med lavere kvalitet på offentlig helsetjenester – og en virkelighet der det er farligere å være pasient på norske sykehus.

Dødsfallene i Telemark bør få alarmklokkene til å ringe

Dødsfallene i Telemark bør få alarmklokkene til å ringe. Helseminister Høie lovet null korridorpasienter i årets sykehustale. Men dette skjer ikke av seg selv.

God kvalitet og høy pasientsikkerhet på norske sykehus krever et stort investeringsløft etter årevis med stram styring.

Det handler om å sikre et sterkt offentlig helsevesen for fremtiden. Norge kan og bør bruke mer på å styrke en av de viktigste grunnpilarene i vårt velferdssystem.


På Twitter: @DrMarit og @eligunhildby

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nedlegging av lokalsykehusene er politisk, ikke faglig begrunnet, skriver legene Gilbert, Brattebø og Gisvold:

Les også

På Høies hatt står det ikke «pasientenes helsevesen», men «pengenes helsevesen». 

Ønsket å gi noe tilbake til sykehuset – samlet inn 1,5 mill:

Les også

Norske sykehus fikk over 35 mill i pengegaver i fjor

Carl I Hagen etterlyser svikt i sine forklaringer og resonnementer om sykehuskøene. Her får han svar fra lege:

  1. Les også

    Vi driver sykehus - ikke pølsebod, Hagen! | Tilde Broch Østborg

Les mer om

  1. Debatt
  2. Sykehus
  3. Helse