Debatt

Slik opplevde vi mammas siste to uker i livet | Tone R. Ekman og Bente Rorud Larssen

  • Bente Rorud Larssen
  • Tone R Ekman

Uverdig pleie i livets sluttfase.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne historien beskriver hvordan vi har opplevd mammas siste to uker i livet, som etter et syv ukers sykehusopphold ble plassert i en institusjon som dessverre viste seg totalt uegnet for hennes behov. Forut for sykehusoppholdet bodde hun alene hjemme, helt klar, bare med noe bistand fra hjemmetjenesten og familie.

De to siste ukene på Tåsen Helsehus

Mamma tilbrakte sine siste to uker på Tåsen Helsehus (tidligere Tåsenhjemmet), som 1. desember 2013 ble overtatt av den private aktøren Norlandia Care.

Mot slutten av sykehusoppholdet opplevde mamma som tiltagende redusert, med perioder der hun var mindre orientert. Men det var fortsatt Tåsen Helsehus som var det aktuelle stedet hun skulle overføres til, bestemt av Tildelingskontoret for bydelen, uten vår innblanding.

Vi satte et stort spørsmålstegn ved om dette i det hele tatt var det rette stedet å sende henne.

Hun ankom Tåsen Helsehus uten pårørende (de måtte vente på papirene hennes), og hverken rom eller seng var klart.

Ble raskt verre

At det etter hvert gikk mot slutten, var ikke et sjokk, og etter en uke på Tåsen Helsehus ble tilstanden raskt forverret. Den siste uken ble hun «definert som terminal» (på vei mot døden), og kun palliativ (lindrende) behandling skulle gis. Dette innebærer blant annet: «Enkel tilgang til kompetent behandling og pleie», «best mulig livskvalitet for pasient og pårørende gjennom lindring av symptomer og plager».

Så snart vi skjønte hvilken vei det gikk, var vårt første, og viktigste, spørsmål til Tåsen Helsehus om de hadde nok, og ikke minst gode nok , ressurser til å ta seg av henne på forsvarlig måte, noe vi ble forsikret om. Vi valgte derfor ikke å belaste mamma med ytterligere flytting, og sjekket ikke opp andre alternativer, noe vi i ettertid angrer veldig på.

Her er noen eksempler på hva vi opplevde:

– Lå alene med åpen dør, ute av stand til å ta til å ringe etter hjelp

– Blødende sår etter å ha prøvd å komme over sengegjerdet en natt; ikke registrert av nattevakt

– Gjentatte ganger halvt lå hun i stolen, barbent og kald

– Ansvar for mating, legging, toalettbesøk og å gi medisiner overlatt pårørende hvis vi ikke sa klart «nei»

– Dårlig oppfølging av inntak av drikke

– I perioder kun én pleier som kunne gi medisiner

– Pleiere som medisinerte uten samsvar med legens regime, ikke foreskrevet medisin gitt

– Pleiere som nektet å gi det lege hadde foreskrevet

– Lege fikk ikke oppdatert journal i tide for relevant medisinering kveld/natt

– Upassende kommentarer fra ansatte til oss. Eks: «har jo nettopp snudd a», «har du hørt om medisinsikring?»

– Stadig purring på forsinket medisinering

– Veldig lange intervaller mellom snuing

– Evig kamp å få tak i pleier på tid for å gi ekstra medisiner når behov

– Ingen lege innom siste levedøgn.

Spesielt ille og lite verdig var behandlingen den kvelden mamma døde. Hun slet med å puste, og var veldig urolig, men da vi etterspurte ekstra medisinering, tok det tre kvarter før hun fikk disse!

Og ti minutter senere døde hun …

Dette har vært en utrolig vond opplevelse for oss som pårørende, og hele systemet vitner om en total mangel på iverksatte rutiner og prosesser, og ikke minst manglende kommunikasjon.

Det er også kritikkverdig av en institusjon å påta seg en oppgave de absolutt ikke hverken behersker eller er kompetente til.

Dette er også interessant i den pågående debatten om videre privatisering eller ikke av sykehjem i Oslo kommune.

De eldre fortjener både en god alderdom og ikke minst en verdig avslutning på livet!

Les også

Tåsen helsehus svarer på kritikken: - Vi beklager dypt

Fortsett debatten med Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Eldreomsorg engasjerer. Her er noen innlegg vi anbefaler:

  • Politisk økonom i Civita, :
Les også

Oslo-byrådet driver en uforståelig kamp mot privat omsorg

  • Økonomiredaktør Ola Storeng:
Les også

Omsorg blir viktigere enn pensjon

  • Eldreomsorgen er en salderingspost til tross for at alle våre politiske partier har programfestet at de vil satse, mener Sigrid Wisløff :
Les også

Vi vil ha en verdig alderdom

  • Det er ikke risikofritt å bygge ned sykehjemsplasser uten at alternativene er klare, advarer Jostein Holmen :
Les også

Nedleggelse av sykehjemsplasser kan gi klassedelt omsorg

  • Terskelen for å få sykehjemsplass er som oftest skyhøy.
Les også

Meningsløse og farlige tilbud om opptrening hjemme, skriver Ida Merete Skaug

Tina Løvdal (21) tror alle mennesker hadde hatt godt av å jobbe på et sykehjem:

Les også

  1. Kom igjen, nor

  2. sk ungdom, de eldre trenger oss!

Les mer om

  1. Debatt
  2. Eldreomsorg