Debatt

Av med skolens silkehansker i miljøkampen! | Sigbjørn Mostue og Svein Tveitdal

  • Sigbjørn Mostue
    Forfatter
  • Svein Tveitdal
    Tidligere FN-direktør

Lærebøkene må oppgraderes betraktelig på natur og klima, og lærerne må få støtte til å kunne fortelle den ubehagelige sannheten til elevene, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser barn som deltar i en klimamarsj i Bonn i fjor. Foto: Wolfgang Rattay / X00227

Etter å ha møtt 10.000 elever landet rundt, er konklusjonen: Virkningene av global oppvarming er fortiet, og de bryr seg derfor knapt om det som skjer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Til grunn for denne nedslående og i overkant brutalt generaliserende konklusjonen, ligger over 60 skolebesøk i regi av Den kulturelle skolesekken. Med foredraget «Håp eller katastrofe» har en forfatter og en tidligere FN-direktør forent sine krefter for å fortelle ungdommer om jordens begredelige tilstand: Det er nemlig stadig større grunn til å gripe etter skjønnlitteraturens dystopier for å kunne forestille seg det som kan vente oss om vi ikke foretar en gigantisk snuoperasjon for å forhindre en katastrofal global oppvarming.

Sigbjørn Mostue, forfatter

Man skulle tro at hvis det var noen i dagens samfunn som var opptatt av klima og tap av natur og dyreliv, så var det de unge. Men slik er det ikke. Før vi legger ut om klimaendringer og den 6. masseutryddelsen som vi står på terskelen til, spør vi elevene om de har hørt om global oppvarming. I regelen rekker de aller fleste opp hånden. Men når vi så spør om de er bekymret for det som skjer, er det sjelden flere enn en håndfull som bekrefter dette.

Svein Tveitdal, tidligere FN-direktør

Ufarliggjørende formuleringer

Man kan selvsagt mene at det er bra de unge ikke går og engster seg for noe de uansett ikke får gjort noe med – et argument som tilsynelatende ble brakt til torgs under utformingen av lærebøkene og skoleplanen for ungdoms- og videregående skole. For går man til pensumlitteraturen, er global oppvarming blitt avspist med noen ytterst forsiktige og ufarliggjørende formuleringer av typen «mange forskere mener vi vil få en temperaturøkning, noe som kan føre til villere og våtere vær».

Virkeligheten er imidlertid skremmende, noe vi forteller ungdommene uten tilsløring: FNs mål om å stanse oppvarmingen ved 1,5 grader, ligner mer og mer en fjern ønskedrøm. Også målet om i hvert fall å stoppe på de meget kritiske to gradene synes uoppnåelig med dagens politikk. Det samme gjelder ødeleggelsene av verdens biotoper og dyreliv.

De positive kreftene

Den siste delen av timen med elevene bruker vi til å presentere løsninger. For vi har teknologien og kunnskapen som skal til for å stoppe den globale oppvarmingen. Vi vet at fredning av biotoper og naturområder gir umiddelbar virkning, og at naturen har en formidabel evne til å komme til hektene igjen.

Men de positive kreftene som forsøker å bremse det løpske godstoget med kurs mot stupet, er så frustrerende svake. Økonomi og politikk ligger i lokomotivets fyrkjele, og det er et mektig drivstoff.

Les også

Vitenskapen kan ikke stoppe klimaendringene | Edgar Hertwich

Tildekkingen må ta slutt!

Fortellingen vår gjør inntrykk. Tilbakemeldingen fra lærerne er gode. Etter foredraget ønsker elevene ofte en videre diskusjon. Det er ikke så rart, for ikke bare er det vi forteller nytt for mange, men det er nettopp våre ungdommer som vil få problemet midt i fleisen. Og som for å skjule våre unnlatelsessynder, dekker vi voksne til sannheten. Så får heller virkeligheten komme som et sjokk på de unge når det er deres tur til å ta over.

Denne tildekkingen må ta slutt! Når utdanningsdirektoratet nå skal legge frem skisser til ny læreplan, bør silkehanskene man til nå har tatt på ved berøring av det som har med naturødeleggelser og klima å gjøre, være erstattet av boksehansker.

Vårt 9. april, så gjør dere klare til kamp

Lærebøkene må oppgraderes betraktelig, lærernes kompetanse på natur og klima må styrkes og de må få støtte til å kunne fortelle den ubehagelige sannheten til elevene. Smerten det kan medføre å skulle forklare hva som med størst sannsynlighet ligger og venter på de unge i fremtiden, kan bare dempes gjennom gode fagkunnskaper.

Konklusjonen i FNs nye klimarapport bør runge som en dommedagsklokke. Dette er vårt 9. april, folkens, så gjør dere klare til kamp – det blir tøft, og vil koste en bråte med penger, men det er en kamp vi skal og må vinne, for naturens og våre barn og ungdommers skyld!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. Skole og utdanning
  3. Parisavtalen
  4. Barn og unge

Relevante artikler

  1. KULTUR

    «Jeg har skrevet om klimatrusselen i 30 år. Denne boken skremte vannet av meg.»

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 16. april

  3. DEBATT

    En ny, grønn kurs

  4. VERDEN

    Plutselig snakker hele USA om klima. Barn og unge gjør opprør mot skeptiske foreldre og nølende politikere.

  5. SID

    Vi streiker for handling, ikke for å bli invitert til flere «toppmøter»

  6. DEBATT

    Angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlige for verdenssamfunnet