Debatt

Hvem er begravet i Jellestadskipet? | Glørstad, Iversen og Aannestad

  • Zanette Glørstad, Frode Iversen og Hanne Aannestad
    Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

Hvem vil man kunne finne i Jellestadskipet? spør innleggsforfatterne. En lokal aristokrat, en konge eller en dronning. Som Sigrid Storråde eller Olav Tryggvason, her i Erik Werenskiolds strek. Erik Werenskiold, Heimskringla 1899

Kongen i det nye vikingskipsfunnet i Halden kan like gjerne vise seg å være en dronning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nyheten om funnet av en skipsgrav i Halden har gått som en farsott over verden. Og ikke uten grunn!

Også et samlet korps av fagfolk gleder seg. Mens noen diskuterer om skipet skal graves ut eller ei, stiller andre spørsmål om hvem som ligger begravet i skipet.

Les også

Arkeologer har funnet spor av et vikingskip i Halden

En konge?

Ifølge et gammelt sagn ligger «Kong Jell» begravet med sitt skip i Jellhaugen i Halden. Men hvem ble begravet på denne måten? Hvilken rolle spilte skipsgravene i vikingtiden? Og er det virkelig en konge som ligger i Jellestadskipet?

Nå ligger skipet ikke i Jellhaugen selv, men i en utplanert gravhaug på åkeren ved siden av. Dette betyr at store deler av skipet trolig er fjernet allerede. Muligens er bunnplanker og kjøl fortsatt bevart, kanskje med rester etter gravgods og spor etter ritualer i forbindelse med gravleggelsen.

Fundamentalt annerledes

Skikken med å begraves i et helt skip, ofte med et stort antall gjenstander og dyr, viser at vikingtidens mentalitet og trosunivers har vært fundamentalt annerledes fra vårt.

Zanette Glørstad

Vikingskipshuset i Oslo huser de tre eneste mer eller mindre komplette skipene fra vikingtid i verden: Oseberg og Gokstad fra Vestfold og Tuneskipet fra Østfold. Disse viser de enorme ressursene som ble investert i begravelsesritualet og i gravminnet.

Gravlagt i skip

Skipsgraver er betegnelsen på gravhauger der fartøyet i haugen har vært over 12 meter langt.

Vi kjenner i alt til rester etter 15 skipsgraver fra vikingtiden i Norge. De fleste er i dag kun fragmentarisk bevart. Andre mulige vikingskip vises på gamle flyfoto som avtrykk og vekstspor i åker. Disse kan være delvis bevart, men også dette er usikkert.

I tillegg ble en rekke mennesker begravd i mindre båter. Skipsfunnene er relativt få, men båtgravskikken er vanlig langs kysten av Norge og østkysten av Sverige, og det er også funnet båtgraver fra vikingtiden på De britiske øyer og Island.

Frode Iversen

Hva betyr skipsgravene?

De store skips- og båtgravene er ofte tolket som uttrykk for politisk makt med kontroll over kystlinjen. Båten kan også ha fungert som symbol på reisen inn i dødsriket, og de store skipene, med vakre og eksklusive gjenstander, reflekterte utvilsomt uttrykk for sosial og økonomisk status, både for den avdøde og for slekten.

Trolig har båtene, og kanskje særlig skipene, betydd flere ting på en gang. Gravene er derfor viktige kilder til innsikt i sosiale forhold, makt og religion i vikingtiden.

Hanne Aannestad

Den unike Oseberggraven

Av de store skipsgravene skiller Oseberggraven fra 834 e.Kr. seg ut. Ikke bare er dette det best bevarte og rikeste gravfunnet vi har, men de to som ble begravet i skipet er begge kvinner.

Tidligere var Oseberggraven tolket som graven for Harald Hårfagres farmor, dronning Åsa, og hennes trellkvinne. I dag er det enighet om at vi ikke kan si hvem de avdøde var. De må likevel ha hørt til det absolutte elitesjiktet i samtiden.

Osebergskipet ble bygget i Rogaland, og gravgodset inneholdt silke fra orienten, bronsebeslåtte spann og forgylt seletøy fra De britiske øyer og påkostede, dekorative møbler. I tillegg inneholdt graven slaktoffer av 15 hester, fire hunder og en okse.

Oseberggraven gir et unikt innblikk i et aristokratisk sjikt med eksklusive vaner og internasjonale forbindelser. Båten ble dekket av store mengder steinblokker før man anla en haug over graven. Skipsbegravelsene må ha vært store begivenheter i samfunnet, og et spektakulært og dramatisk skue man har snakket om i svært lang tid etterpå.

Menn og kvinner i maktens skip

De store skipsgravene kan altså knyttes til samfunnseliten, og vi kjenner til både menn og kvinner som ble begravet i skip. Mens man gjerne knytter politisk makt til datidens menn, har også mange kvinner vært sentrale. Kongen i Jellestadskipet kan derfor like gjerne vise seg å være en dronning.

Datidens ekteskap var håndfaste politiske allianser. Dronningene rådet over et stort hushold og hadde et betydelig nettverk som kunne stekke seg over flere land. Dette ga mange dronninger vidtrekkende makt, noe vi ser klare eksempler på både i Oseberggraven og i andre rikt utstyrte båtgraver fra vikingtid.

Tore Meek / NTB scanpix

Aud den Djuptenkte

En av de viktigste skriftlige kildene om kvinner begravet i båt, finner vi i Sagaen om Laksdølene. Sagaen forteller om Aud den Djuptenkte, datter av herskeren Ketil Flatnev og gift med Olav Hvite av Dublin.

Etter mannens død flykter hun til Skottland, og derfra til Island. Hun bosetter seg der høysetestolpen hennes driver i land. Dette er et velkjent motiv fra den islandske Landnamsboken, og noe som knytter Aud til rollen som landnåmskvinne og ættens overhode.

Hun døde på godset sitt på Island, ble begravet i et skip og « … mye gods ble lagt inn i haugen med henne, og så ble haugen kastet igjen».

Forvaltning for fremtiden

Funnet av Jellestadskipet gir forhåpninger om at vi kan få ny og viktig informasjon om vikingtiden. Men skipet er bevart frem til i dag fordi naturforholdene på stedet gir gunstige bevaringsforhold.

På dette oversiktsbildet over funnstedet ses skipet innringet og markert med grønt omtrent midt på bildet. Norsk institutt for kulturminneforskning ,NIKU

Dagens, og fremtidens, metoder gjør at man kan innhente mye informasjon om skipet slik det ligger. Vanligvis er en bevaring av funnet på stedet den beste måten å ivareta det på.

Over hele verden lar folk seg fascinere og inspirere av vikingenes mytologi, språk, kunst og levesett. De bevarte vikingskipene er unike og Norges viktigste bidrag til en felles verdensarv. Både skipene som nå står på museet på Bygdøy, og funnet av Jellestadskipet, må derfor forvaltes klartenkt og med tanke på fremtiden.

Ta lærdom av Aud

Aud den Djuptenkte fikk tilnavnet sitt fordi hun ble regnet som en klok og djerv leder som sikret et godt liv og ettermæle for ætten. Før vi bestemmer hva vi gjør med skipet på Gjellestad gård, skal vi kanskje ta lærdom av henne – og tenke oss nøye om slik at vi kan bevare skipet og de historiene det kan fortelle på en måte som også gagner dem som kommer etter oss.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Fant historisk skatt fra «Det siste kongeriket»

Les mer om

  1. Vikingtiden
  2. Historie
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    I dag ble skip nummer ni presentert. Her er Norges vikingskipsgraver.

  2. NORGE

    Nytt vikingskip funnet i Vestfold

  3. KULTUR

    Arkeologer har funnet spor av et vikingskip i Halden

  4. POLITIKK

    For første gang på mer enn 100 år skal et vikingskip graves ut i Norge

  5. NORGE

    Gjellestadskipet mest sannsynlig fra tidlig vikingtid

  6. KULTUR

    Over tusen år gammelt skip funnet på Edøy i Smøla