Debatt

HRS bør ikke få statsstøtte. Det er det også mange andre som ikke bør få. | Haakon Riekeles

  • Haakon Riekeles
    Samfunnsøkonom i Civita

HRS har tatt initiativ til det de kaller Folkeaksjon for Norge. Den er basert på den klassiske høyrepopulistiske ideen om at mediene og politikerne har sviktet folket, skriver Haakon Riekeles. Foto: Skjermdump Facebook

Støtte over statsbudsjettet bør være basert på prinsipielle vurderinger, ikke sympati.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsstøtten til Human Rights Service er igjen i offentlighetens søkelys.

Først ble støtten foreslått redusert, deretter ble det varslet at regjeringspartiene hadde blitt enige om å reversere kuttet. Så kom det frem at Venstres stortingsgruppe ikke hadde blitt informert, og heller ikke var enig.

Det er nå full forvirring om hvorvidt HRS vil få 1,8 eller 1,3 mill. kroner. Et bedre spørsmål er hvorfor de får noe i det hele tatt.

Hakon Riekeles er samfunnsøkonom i Civita. Foto: Olav Olsen

Fra informasjon til alarmisme

HRS har alltid vært kontroversiell, men tidligere arbeidet de faktisk med brudd på individers rettigheter i innvandrermiljøer. Som da de i 2004 skrev en rapport om barn av innvandrere som ble sendt på skoler i foreldrenes hjemland, blant annet koranskoler i Somalia, et problem som nå igjen er på agendaen.

De siste årene har HRS endret fokus, fra forsvar av individuelle rettigheter til å fremme et negativt og alarmistisk syn på islam i Norge. De har oppfordret til å ta bilder av muslimer for å dokumentere en påstått «kulturell revolusjon» der «islam dominerer mer og mer», og er svært opptatt av antall moskeer og medlemmer i muslimske trossamfunn.

Den konspiratoriske fortellingen om at Europa islamiseres gir seg utslag i at lederen, Hege Storhaug, hyller de høyrenasjonalistiske regjeringene i Polen og Ungarn. Senest har HRS tatt initiativ til det de kaller Folkeaksjon for Norge, basert på den klassiske høyrepopulistiske ideen om at mediene og politikerne har sviktet folket.

Les også

Kjetil Rolness: HRS er snart en rendyrket propagandasentral

Symbolsak for deler av Frp

HRS’ virksomhet faller åpenbart ikke innenfor formålet med tilskuddet som er «å bidra til økt deltagelse i, og økt tillit til, samfunnet blant innvandrere og deres barn», samt «å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i det norske samfunnet».

Støtten til HRS er blitt en symbolsak for deler av Frp. Det handler ikke kun om sympati med HRS, men også om at mange andre politiske organisasjoner, som står langt unna partiet, støttes over statsbudsjettet.

En rekke andre organisasjoner på integreringsfeltet støttes også. I tillegg til disse får alt fra miljøorganisasjoner, bistandsorganisasjoner, avholdsorganisasjoner til landbruksorganisasjoner millioner i driftsstøtte over statsbudsjettet.

Les også

Harald Stanghelle: Jeg beundrer Hege Storhaugs utholdenhet. Misunner hennes ensidighet. Og frykter hennes blindsone.

Prinsipper bør trumfe sympati

Støtten de får er ikke basert på søknader eller objektive kriterier, kun politikernes frie skjønn. Mange vil mene at disse har mer sympatiske formål enn HRS, men hvem som får støtte over statsbudsjettet bør være basert på mer prinsipielle vurderinger enn som så.

Statsstøtte til politiske organisasjoner bør gis med armlengdens avstand fra politikerne, etter objektive, etterprøvbare kriterier. Når andre partier over mange år har fått plass på statsbudsjettet til «sine» organisasjoner, uten spørsmål eller begrunnelse, bør ingen være overrasket over at Frp melder seg på og krever penger til HRS.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Internrevisjonen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    En seier KrF bør få

  2. DEBATT

    Regjeringen har vært for unnvikende mot Saudi-Arabia

  3. KOMMENTAR

    Stortingsgruppene får for mye penger

  4. DEBATT

    Meninger: Bokavtalen skader lesere

  5. POLITIKK

    KrF: Støtter kutt for Human Rights Service

  6. DEBATT

    Solberg undervurderer Norges klimarisiko