Debatt

Pelsdyrene er våre samvittighetsfanger

  • Shabana Rehman

Vi må aldri glemme at vi har med levende skapninger å gjøre, selv om de ikke er mennesker, skriver Shabana Rehman.

I dag leverer Pelsdyrutvalget sin rapport. Folket har allerede levert sin.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Midt i en travel Nobel-uke der to ekstraordinære fredsprisvinnere kalte på den globale medfølelsen, opplever norske hjem en så opphetet debatt om dyr og mennesker at det truer julefeiringen. Hva har skjedd?

NRK Brennpunkt vistedokumentaren PELS hvor det ble filmet med skjult kamera, av en aktivist som skjulte sin virkelige identitet. Norske pelsbønder ble lurt. Det var ikke pent. Men vakker var heller ikke behandlingen av dyrene.

Denne debatten er ikke ny. Nå er den blitt mainstream. I 25 år har NOAH talt pelsdyrenes sak med fredelige fakkeltog og politisk arbeid. Pelsnæringens svar er at ordet aktivist er det samme som å være inhabil i kritikken av dyreholdet.

– Dette er et moralsk spørsmål, sa Anne Holt i NRK Debatten torsdag kveld.

Pelsdyrenes forbannelse

Gjør ikke nettopp dette perspektivet at pelsnæringen selv er den inhabile part her? Pelsdyr er levebrødet deres. De vil kjempe for at medfølelse med dyrene aldri må bli større enn sympatien med deres krav om å få drive videre. Det er dette som er pelsdyrenes forbannelse.

Når dette spørsmålet er kommet så høyt oppe på dagsordenen, er det nødvendig at landets politiske kommentatorer analyserer debatten på en ordentlig måte. De må se forbi næringens og enkeltmenneskers kamp for egne interesser. Og de må våge å bry seg om andres lidelse.

Ikke den midlertidige lidelsen som pelsbøndene må gjennom for å omstille seg, som svært mange mennesker i vår tid. Vi snakker om den etiske forbrytelsen mot rev og mink som arter. Den lidelsen som er gjort politisk lovlig, og systemet som det ikke blir stilt spørsmål ved.

I et sekulært moderne samfunn som satser på vekst og næring, der religionen ikke lenger styrer våre verdier, er det blitt enda viktigere å gå inn i moralske problemstillinger som dette og se forbi penger og profitt.

Vi må aldri glemme at vi har med levende skapninger å gjøre, selv om de ikke er mennesker. Selv om vi kan tape penger på å ta hensyn til dem.

Folkelig engasjement

Det er dyrevernere som har fungert som folkeopplysere i denne saken. Og demokratiet er sterkt. For forskning kan kjøpes, og veterinærer og Mattilsynet må tilpasse seg systemet. Men et folkelig engasjement som baserer seg på medfølelse kan ikke kjøpes. Derfor sliter pelsindustrien, mens NOAHs underskriftskampanje mot pelsdyroppdrett i skrivende stund passerer 60.000 signaturer.

Ikke-voldsbevegelsen, stemmerettsbevegelsen, kampen for kvinners rettigheter og for individets frihet har en ting til felles; medfølelse med levende vesener. Når vi virkelig erkjenner dette, hvordan kan vi da bure dyrene inne, forkorte deres liv brutalt og ta fra dem deres avkom på den systematiske måten vi har drevet det til?

Vi har snudd før, vi har erkjent før, vi har opplevd at endringer kan skje i vår levetid. Sammen kan vi også få slutt på menneskenes overgrep mot dyrene.

Twitter: @shabanarehman

Les også:

Les også

Har de virkelig ingenting å skjule?

Les også

Utvalg ville ikke se omstridt pelsdyrfilm

Les også

7 nakne fakta om en tykkhudet bransje

Ikke gå glipp av debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Lovlige lovbrudd | Siri Martinsen og Hanne Kristin Rohde

  2. DEBATT

    «Vi trenger mer medfølelse og mindre føleri i 2017»

  3. DEBATT

    Jeg har aldri tenkt at det å engasjere seg politisk er en moralsk plikt. Før nå | Jostein Sand Nilsen

  4. KULTUR

    Dyrevernere vil bytte ut ordtaket «å ta tyren ved hornene» med «å ta blomsten ved tornene». Skaper spetakkel på Twitter.

  5. DEBATT

    Det er nok nå, Sylvi Listhaug. Tenk på hvilke konsekvenser ordene dine kan få | Nicholas Wilkinson

  6. DEBATT

    Gud har ingenting med godhet å gjøre