Debatt

Nasjonalmuseet fremstår som et håpløst eksperiment | Leif Osvold

  • Leif Osvold
    Kunsthistoriker
Et misfoster, unnfanget og født av byråkrater i Kulturdepartementet, skriver kunsthistoriker Leif Osvold om det nye Nasjonalmuseet som bygges på Vestbanetomten i Oslo.

Å kreve nytenkning også når det gjelder utformingen av rommene i Nasjonalmuseet, gjør saken enda verre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Leif Osvold

Aftenposten gir Fredrik Torp spalteplass for n´te gang til en artikkel om Nasjonalmuseet og Nasjonalgalleriet. Da må det gis plass for andre også.

Les arkitekt Fredrik Torps innlegg her:

Les også

Kritikken mot Nasjonalmuseet: Stortinget må på banen

Byråkratenes misfoster

Alle hovedstedene og andre storbyer i Europa har klassisk kunst i ett museum og samtidskunsten i et annet. Av meget gode grunner. Jeg har besøkt de aller fleste av dem.

I Norge er det besluttet at samtidskunst, klassisk kunst og kunstindustri nå skal vises i ett og samme museum: Nasjonalmuseet. Dette misfoster er unnfanget og født av byråkrater i Kulturdepartementet.

Skader Nasjonalgalleriet

Resultatet blir uvegerlig at Nasjonalgalleriet påføres skade. Kulturbyråkratene liker ikke det konservative som hefter ved Nasjonalgalleriet. De er allergiske mot tradisjon og ser på oppmerksomheten omkring maleriene i Nasjonalgalleriet som noe elitistisk fra borgerskapet.

De opplever heller ikke bygget og dets innhold som en helhet. Den identitet og (kunst)historiske sammenheng som dette representerer, er byråkratene likegyldig. Nasjonalmuseet fremstår dessverre som et mer eller mindre håpløst eksperiment. Det har vært påfallende taust om denne «nytenkningen».

Å kreve nytenkning også når det gjelder utformingen av rommene gjør det enda verre. Den tradisjonelle måten å gjøre dette på når det gjelder den klassiske kunsten, er den beste. Men i dag er «tradisjon» blitt et skjellsord.

Romplanen for Nasjonalmuseet, som er under oppføring, er offentliggjort. Her utsnitt av 2. etasje som skal romme malerkunst fra 1500-tallet til i dag.

De som kritiserer dette, inklusiv Torp, må komme med konkrete forslag til hvordan de ønsker at så mye forskjellig kunst skal presenteres over bare én flate.

Korstog for Stein Erik Hagen

Torp fortsetter sitt korstog for Stein Erik Hagens kunstsamling. Den har ikke noe i Nasjonalmuseet å gjøre så lenge de har 3000 malerier i kjelleren som aldri blir fremvist. Mange hundre av dem er tidligere gaver. Hagen kan bygge et eget museum for kunsten sin.

Les også:

Les også

Karin Hindsbo (42) er ny direktør: – Jeg vil markere Nasjonalmuseet internasjonalt

Naturligvis må Nasjonalgalleriet bestå som utstillingslokale for gullalderkunsten. Det er massevis av like god kunst i magasinene der som kan fylle veggene i Nasjonalmuseet.

Nasjonalgalleriet har totalt ca. 850 malerier av våre gullaldermalere, hvorav snaut en femtedel fremvises. Det er tragisk at befolkningen ikke får se disse 700 maleriene. De kan få rollen som trekkplaster i Nasjonalmuseet for å få folk til å se den moderne kunsten, som er brukt som argument. Dessuten har de jo Munch.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Kunst
  3. Museum
  4. Stein Erik Hagen