Debatt

Grunnlovens miljøparagraf må presiseres | Rasmus Hansson

  • Rasmus Hansson
    Talsperson i Miljøpartiet De Grønne

Grunnlovens nye miljøparagraf 112 må utvetydig beskytte norske borgere mot alle miljøkonsekvenser av statens tiltak, også om konsekvensene i utgangspunktet oppstår utenfor Norge, skriver Rasmus Hansson. Roger Hardy / Samfoto

Olje og gass som ikke hentes opp, skaper ikke økt global oppvarming. Olje og gass som blir hentet opp, gjør det

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Grunnlovens nye miljøparagraf 112 må utvetydig beskytte norske borgere mot alle miljøkonsekvenser av statens tiltak, også om konsekvensene i utgangspunktet oppstår utenfor Norge, skriver Rasmus Hansson. Roger Hardy / Samfoto

Rasmus Hansson Signe Dons

Aftenposten har rett i at man ikke bør være nedlatende mot Oslo tingrett. Det var vel å ta hardt i da jeg beskyldte retten for ikke å skjønne hva klimaendringer er i dommen i klimasaken om Grunnlovens § 112.

Men det fikk jo Aftenposten til å følge opp på lederplass 6. januar, og til å understreke mitt hovedpoeng: Grunnlovens nye miljøparagraf 112 må presiseres ytterligere. Den må utvetydig beskytte norske borgere mot alle miljøkonsekvenser av statens tiltak, også om konsekvensene i utgangspunktet oppstår utenfor Norge.

Les Aftenpostens lederartikkel:

Les også

Aftenposten mener: Retten forstår hva klimaendringer er

Svekker norske borgeres rett

Staten ble «frikjent» av Oslo tingrett i søksmålet som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes Klimaaksjon reiste for å få kjent 23. konsesjonsrunde ulovlig.

En konsesjonsrunde deler ut olje- og gassfelt som oljeselskap kan søke om å få lete i. Konsesjonsrundene er på mange vis (forbrennings) motoren i norsk oljevirksomhet.

Miljøpartiet De Grønne foreslo i Stortinget å ikke åpne 23. konsesjonsrunde, fordi den vil bidra til å skade fremtidens klima. Vi ble nedstemt.

Tingretten fant at 23. konsesjonsrunde ikke er brudd på Grunnlovens miljøparagraf 112. Dommen er basert på internasjonal klimajus som gir ansvaret for klimagassutslipp til det land der utslippet skjer. Selv om oljen kommer fra Norge, ses utslippene juridisk som Tysklands ansvar hvis oljen brukes i Tyskland.

Ett fett for norske borgere

Jeg bestrider ikke Tingrettens juridiske vurdering. Den internasjonale klimajusen er det en har å holde seg til nå. Men formålet med Grunnlovens miljøparagraf kan ikke være å etterleve internasjonal klimajus.

Formålet må være å hindre at den norske staten gjør ting som svekker norske borgeres «rett til», som § 112 sier, «et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».

For norske borgere er det ett fett om staten svekker våre rettigheter direkte i Norge eller indirekte, via utlandet. Det borgerne vil, er at Grunnloven beskytter oss mot at staten ødelegger miljøet vårt. Uansett hvordan.

Ti milliarder fat olje og gass

Det som underkommuniseres kraftig i forbindelse med «klimarettssaken» er at Stortingets beslutning om å åpne 23. konsesjonsrunde er et av norgeshistoriens største «klimatiltak».

Oljedirektoratet anslår at Barentshavet sør, som 23. konsesjonsrunde er en del av, inneholder ca. 10 milliarder fat olje og gass.

Hvis 23. og påfølgende konsesjonsrunder åpner for utvinning av all denne oljen og gassen, slik stortingsflertallet vil, blir ti milliarder fat olje og gass brukt i biler, skip, fly, gasskomfyrer og kraftverk. Det vil gi 4,2 milliarder tonn nye CO₂-utslipp til atmosfæren, i tillegg til de 16 milliarder tonn utslipp norsk oljeeksport allerede har forårsaket. Til sammenligning er de «nasjonale» utslippene, som Norge faktisk tar juridisk ansvar for, rundt 53 millioner tonn årlig.

Det er unaturlig at staten kan frasi seg ansvar for konsekvensene bare fordi de oppstår utenfor landets grense

Gigantiske mengder ny olje

Det er Stortinget, og bare Stortinget, som avgjør om gigantiske mengder ny olje og gass skal hentes opp fra norsk havbunn. Olje og gass som ikke hentes opp, skaper ikke økt global oppvarming. Olje og gass som blir hentet opp, gjør det, og konsekvensene vil også ramme norske borgere.

Staten eier oljen og gassen, staten beslutter å produsere den, og staten tjener pengene. Sett i forhold til norske borgeres rettigheter er det unaturlig at staten likevel kan frasi seg ansvar for konsekvensene bare fordi de oppstår utenfor landets grenser. Det bør Stortinget presisere i en ny revisjon av Grunnlovens § 112.

På Twitter: @rasmusjmh

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kloden vår - Debatt

Kloden vår - Debatt

  1. DEBATT

    Globalt opprop: Politiske ledere har sviktet. Nå må de reagere!

  2. DEBATT

    Hvorfor er overforbruk borte fra ZEROs vokabular?

  3. KRONIKK

    Forklaringen på at Zero er blitt næringslivets favorittmiljøorganisasjon

  4. DEBATT

    Jurist: Ny, norsk klimalov gir lite ambisiøs klimapolitikk

  5. DEBATT

    Regnskogene og norske gaver