Debatt

Lenin-farse | Gisle Selnes

  • Gisle Selnes
    Professor i litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen

Bolsjevikleder Vladimir Lenin til venstre og Civita-historiker Bård Larsen til høyre. Foto: NTB Scanpix (Lenin)

Er dette virkelig det beste den liberalkonservative eliten kan servere?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På tampen av 100-årsjubileet for den russiske revolusjonen kan Civita-historiker Bård Larsen utropes til vinner av det uoffisielle kokkemesterskapet i tendensiøs historieskriving: I VG 3. juli og Aftenposten 15. desember rører han sammen fantasi og fordommer, ispedd apokryfe sitater, til en kuriøst historieløs farse.

  • Les Bård Larsens kronikk i Aftenposten:
Les også

Da Lenin kapret revolusjonen | Bård Larsen

Driver ikke med unødig kildekritikk

Larsen driver tydeligvis ikke med unødig kildekritikk, men det ville vært oppklarende å høre hvor han har følgende Lenin-«sitater» fra, og hvordan han vurderer dem:

1. «Det fortelles at den berømte vitenskapsmannen Pavlov skal ha blitt forskrekket over at Lenin betraktet de behavioristiske hundeeksperimentene hans som manual for sosial ingeniørkunst. ’Mennesket kan korrigeres’, skal Lenin ha svart: ’Mennesket kan bli til det vi ønsker at det skal være’.»

Anekdoten finnes i Orlando Figes A People’s Tragedy, et verk Larsen nevner et par steder i sine kronikker. Men det han unnlater å nevne, er at Figes presenterer episoden som en vandrehistorie, en legende, og ikke som et historisk faktum.

2. «Kommunismen tolererer ikke individualistiske tendenser. De er skadelige og ødelegger saken vår. Vi må avskaffe individualismen.» Dette sitatet figurerer i samme apokryfe anekdote; ordene har altså ikke vært ytret av Lenin. Alt tyder på at Larsen driver – bevisst eller bevisstløs – historieforfalskning.

3. «Vi kan og må skrive på et språk som sår hat, avsky, hån og lignende mot dem som er uenige med oss.» Sitatet finnes på en rekke useriøse nettsider, men aldri med noen henvisning. Det figurerer også i Max Eastmans forord til Ben Gitlows memoarbok The Whole of Their Lives (1948), som ble hyppig brukt i McCarthy-tidens USA. Heller ikke der oppgis noen kilde. Hvor har Larsen hentet det fra?

Useriøst

Larsens hovedtese er at den legitime revolusjonen skjedde i mars, mens den såkalte oktoberrevolusjonen «var et statskupp, organisert av disiplinerte og kyniske fanatikere som ikke hadde noen reell støtte i landet».

Men månedene som skiller dem, var ekstremt turbulente; det er bred enighet om at den provisoriske regjeringen var totalt handlingslammet. Folket krevde fred, brød og jord, helt i tråd med bolsjevikenes program, men ble møtt med våpenmakt; i juli gikk general Kornilov til felts mot de revolusjonære i Petrograd; soldater deserterte en masse fra fronten; etc.

Slik styrket bolsjevikene sin stilling, og i oktober var de blitt mektige nok til å gjennomføre revolusjonens andre fase. Uansett hva man måtte mene om den, er det useriøst å fremstille bolsjevikene som «kyniske fanatikere» uten «reell støtte i landet», slik Larsen gjør.

Klarer ikke Civita å klekke ut en mer substansiell kritikk av den russiske revolusjonen? Er Larsens Lenin-farse virkelig det beste den liberalkonservative eliten kan servere?

Mer revolusjonært lesestoff her:

  1. Les også

    Oktoberrevolusjonens fremste kvinner | Anne Synnøve Simensen

  2. Les også

    Grov vold, demoniske revolusjonære og ganske mye sex. Slik markeres 100 år etter den russiske revolusjonen som forandret verden.

  3. Les også

    Det unge norske ekteparet opplevde den russiske oktoberrevolusjonen fra orkesterplass | Cato Guhnfeldt

Les mer om

  1. Civita
  2. Historie
  3. Debatt

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Meninger:

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Da Lenin kapret revolusjonen | Bård Larsen

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Katastrofen som formet et århundre

  5. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Nei, Kokkvold, NRK er ikke en veldrevet mediebedrift

  6. DEBATT
    Publisert:

    Massebevegelsen har fått sin renessanse | Lars Erik Grønntun