Fengslet og forlatt | Randi Rosenqvist

Lovforslaget om nye regler for utilregnelighet vil føre til at flere alvorlig sinnslidende havner i fengsel. Det er uakseptabelt.

NRKs Brennpunkt viste 18. april en film om de aller sykeste innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Jeg håper mange seere er forskrekket over denne situasjonen. Jeg har behov for å komme med noen kommentarer til filmen.

I psykiatrien er sengeantallet bygget kraftig ned og liggetiden er kort. Dette er politisk villet. Det er også en politisk oppfatning at alle skal få adekvat omsorg i hjemkommunen. Det er en del mennesker i Norge som hverken kommunen eller psykiatrien kan klare å gi et tilbud som medfører at de fungerer adekvat i samfunnet. Noen av disse vil sone straff i fengsel, noen ganske få av de straffedømte får forvaring og plasseres på Ila.

• Les kronikk av Randi Rosenqvist: Hva gjør vi med «farlige» lovbrytere?

Forskning fra 2014 (Cramer) viste av ca. 4 prosent av soningsinnsatte var psykotiske. Med rundt 4000 fengselsplasser, vil dette si at det er ca. 160 innsatte med psykose i norske fengsler. Dette er et problem.

Returneres uten behandling

En del blir lagt inn i psykiatriske akuttavdelinger relativt raskt og blir returnert til videre soning etter noen dager eller uker, med medisiner. Om dette er bra eller ille, kan man diskutere.

Noen må vente lenger på behandling. Det er også en del svært avvikende innsatte som blir lagt inn i akuttavdelinger noen dager eller en uke og returneres til fengsel uten iverksatt behandling. Dette finner vi ille, og ser at det da kan ta lang tid før psykiatrien igjen er villig til å se på pasienten, pasienter som vi oppfatter som syke og i behov av annen omsorg enn fengsel. På dette vis kan det ta flere år før en psykotisk tilstand er diagnostisert og behandlet.

Alvorlig sinnslidende på enerom

Vi som arbeider med forvaringsdømte, ser nok de dårligste fungerende innsatte med realitetsbrist, vrangforestillinger, angst, uro, aggresjon og manglende evne til å relatere meningsfylt med omverdenene. Disse innsatte må overføres til sikkerhetsavdelingene i psykiatrien da de er for utagerende for vanlige psykiatriske avdelinger. Og der er det få plasser.

• Ni av ti innsatte har psykiske lidelser: Psykisk syke fanger får ikke nok hjelp

Derfor har det sittet alvorlig sinnslidende pasienter i enerom på Ila gjennom mange år. Slik plassering ville være ulovlig i psykiatrien. Men det er det eneste fengselet kan stille opp med, når den innsatte er for dårlig til å sone i fellesskapsavdeling. De som soner slik gjennom lang tid på grunn av sykdom, blir sykere.

Noen må vente i årevis på behandling

Vi får lagt inn noen av disse dårligste hvert år ved Regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus, og der får de utredning og behandling gjennom lang tid og blir faktisk bedre. Men enkelte pasienter må vente i årevis. Dette finner jeg helt uakseptabelt. Også Sivilombudsmannen har uttalt kritikk i sakens anledning.

Dette er ikke sikkerhetsavdelingens ansvar, men helseforetakenes og til sist regjeringens ansvar.

Uverdig behandling av utilregnelige

I utgangspunktet skal jo ikke utilregnelige dømmes til forvaring. De skal eventuelt få dom til tvungent helsevern i stedet for straff. Likevel har vi sett at ca. 5 prosent av forvaringsdømte har hatt en psykosesykdom som tilsier utilregnelighet, som ikke er blitt diagnostisert før hovedforhandling.

De kommer til Ila, blir forsøkt innlagt, må vente på innleggelse, blir dårligere og mer aggressive, må vente enda lenger på innleggelse på grunn av aggresjonen og blir til sist tatt inn i ganske kronifisert tilstand. En del av disse forvaringsdømte får gjenopptatt saken eller begår nye voldshandlinger og blir så dømt til tvungent psykisk helsevern.

En slik prosess kan ta fra tre til fem år. Dette er uverdig.

Man kan diskutere hva som er grunnen til at sykdommen ikke er fastslått tidligere. Jeg tror at det er vanskelig for behandlere og sakkyndige som har relativt lite kontakt med de siktede å forstå det psykotiske dersom den siktedes adferd er preget av avvisning og aggresjon og hvis den siktede har en lengre historie med rus og kriminelle handlinger og fremstår dyssosial.

Det er mye lettere å diagnostisere schizofreni hos en hittil velfungerende student som faller ut av studier og begynner å snakke med stemmer han har i hodet.

Bekymringsfullt lovforslag

Det tar lang tid å bygge ut sikkerhetspsykiatrien og å sørge for at de som er der og som burde sendes videre til lavere omsorgsnivå, faktisk blir overflyttet. Disse pasientene er ikke populære i den psykiatriske behandlingskjede. Derfor tror jeg ikke situasjonen blir bedre i kriminalomsorgen med det første.

Men det kan relativt raskt utvikles et bedre tilbud i fengsel for disse sykeste. Det har det vært planer for lenge, men det har ikke nådd opp ved budsjettbehandlingen i Stortinget.

Noe som videre bekymrer meg, er at Stortinget nå arbeider med en lovproposisjon om nye regler for utilregnelighet. Flere justisministre har uttalt at dette blir bedre fordi den foreslåtte regel er mer vag og det inngår et moment om det skal være «rimelig og rettferdig» å frita for straff. Det er også hevdet at det er «for mange» som fritas for straff. Hvis denne loven blir vedtatt som foreslått, vil vi helt sikkert se flere alvorlig sinnslidende i fengsler, syke som fremstår dyssosiale, er avvisende, negative, aggressive og har begått skremmende kriminalitet.

Dette mener jeg ikke kan aksepteres.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.