Lavkarbo fordi vi fortjener det?
Mat blir vanskeliggjort og vitenskapeliggjort for vanlige folk.
Lavkarbo er en het potet om dagen. Slaget står mellom lavkarbo-entusiastene og helsemyndighetenes kostholdsråd, mellom fett og karbohydrater. På barrikadene står selverklærte eksperter, ernæringsfysiologer og leger, og debatten sauser seg sammen. I denne diskusjonen bør det skilles mellom kostråd rettet mot den generelle befolkning og kostråd tilpasset individer med spesielle behov. Helsemyndighetenes offisielle kostholdsråd rettes mot den friske gjennomsnittsnordmann.Lavkarbokosten kan derimot ses på som utgangspunkt for dietter med vektreduksjon som hovedmål.
Problemene oppstår nå dietter fortolkes og fremmes som rettesnor for et sunt kosthold for den jevne nordmann. I den pågående debatten er det nettopp dette som skjer, og tilbake står folk flest mer forvirret enn noen gang. Pernille Dysthe, tidligere lavkarbo-entusiast og debattant i
Fett nok!
, var blant dem.
Hva er egentlig «sunt»?
For hva er egentlig et «sunt kosthold»? Begrepet er like mettet av motstridene meninger som en fet foie gras. Helsemyndighetenes kostråd baserer seg på grove kornprodukter, frukt og grønt og en moderat mengde magre kjøtt— og meieriprodukter. I lavkarbodietten står derimot kjøtt- og fettrik mat i sentrum. «Nei-mat» som rømme, koteletter og bacon er lov- og dette er matvarer som appellerer til smaksløkene våre. I følge lavkarbo-entusiastene kan man skumme fløten og få helsefordelene på kjøpet. Kanskje ikke så rart at mange nordmenn velger smør på flesk.
Lavkarbo-fløyen jobber for å renvaske fettets dårlige rykte, og bygger samtidig opp under en gryende kollektiv frykt for karbohydratrike matvarer. Det skilles i liten grad mellom ulike typer karbohydrater som sukkerrike produkter og fiberrik mat. Matvarer som har vært en sentral del av det norske kostholdet lenge før overvekt ble en folkesykdom, blant annet potet og grovbrød stemples som fetende og usunne. Mat blir vanskeliggjort og vitenskapeliggjort for vanlige folk. Vi glemmer at det faktisk er mat vi spiser, og ikke næringsstoffer. Det er noe som skurrer når leger i hvite frakker skriver ut diett på resept til en hel befolkning. Har dette kostholdshysteriet ført nordmenn inn i en kollektiv spiseforstyrrelse der matvalg oppleves som stadig vanskeligere, og matglede blir et ord uten mening? Vel, pust ut Norge; Du blir ikke tjukk før du spiser mer enn du forbruker - uavhengig av om du velger brød eller bacon til frokost.
Nok kjøtt til alle?
I forsvaret av lavkarbo er «steinalderargumentet» en gjenganger. Argumentet går på at mennesket er evolusjonsmessig designet til å spise en fett- og proteinrik kost slik de gjorde i steinalderen, og at vår organisme ikke har tilpasset seg det kornbaserte kostholdet som ble utviklet med jordbrukssamfunnet. Menneskerasen Homo Sapiens er imidlertid omnivort, det vil si altetende. Det betyr at vi tolererer både animalske- og vegetabilske matvarer, og at vi kan tilpasse oss en rekke ulike kosthold. Dette er den enorme variasjonen i mattradisjoner verden over er et tydelig bilde på.
Uavhengig av evolusjonsideer; med en verdensbefolkning på rundt syv milliarder kan man spørre seg om det nok kjøtt og crème fraîche til oss alle. Mye av den globale matvareproduksjonen har en betydelig negativ effekt på miljøet, og kjøttproduksjon er mer ressurs- og energikrevende enn produksjon av både korn, frukt, grønnsaker og fisk. Samtidig har de siste årenes globale matvarekrise ført til at stadig flere mennesker ikke har råd til nok mat. Lavkarbo kan ikke mette en hel verden, og er følgelig en diett for de privilegerte.
Vi savner en kostholdsdebatt der det skilles mellom dietter og generelle kostråd, og som i tillegg til frykt for eget magefett inkluderer hensyn til miljø og medmennesker. To forutsetninger for en sunn kostholdsdebatt og sunne kostråd burde være at de verken virker forvirrende eller tar fra nordmenn matlysten.
