Debatt

Derfor er avviklingen av fastlegeordningen problematisk

  • Bjørg Bakke
    Bjørg Bakke
    Fastlege, Porsanger kommune. Stiller til valg som president i Den Norske Legeforening.
Løsningene ligger i færre pasienter pr. fastlege slik at legen kan gi bedre behandling og ha mer tid til samhandling og oppfølging, skriver Bjørg Bakke. (Illustrasjonsfoto)

Hvorfor er det ikke større politisk vilje til å stoppe avviklingen av fastlegeordningen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Alle innbyggere i Norge forholder seg på et tidspunkt i livet til fastlegen sin. Fastlegeordningen er et nasjonalt anliggende som berører temaer som distriktspolitikk, skattepolitikk og prioritering av ressurser i statsbudsjettet.

4951 fastleger gir tjenester til 5,3 millioner nordmenn omtrent 15 millioner ganger i løpet av året. Dessverre er ordningen under avvikling.

Fastleger er primært ansatt som næringsdrivende. Inntektene kommer fra statlige overføringer og fastsatte beløp pr. pasient gjennom aktivitetsstyrte takster og egenandeler fra pasientene.

Forholdet mellom inntekter og utgifter har for den gjennomsnittlige fastlege økt i omtrent samme takt siden 2015. Fastlegenes utfordringer har imidlertid oppstått fordi arbeidsmengden for hver pasient har økt eksplosivt, uten at det er en reell mulighet til å redusere antall pasienter pr. lege.

Ikke bærekraftig inntektsgrunnlag

Pasientene blir tidligere skrevet ut fra sykehus, vi har en eldre befolkning, flere attester til skole, forsikring og Nav samt et fokus på økt samarbeid med andre aktører. På toppen av dette kommer kravet om å være legevaktlege etter arbeidstid, i helger og høytider.

Pasientens helsevesen tar utgangspunkt i fastlegens elegante koordinasjon, men har glemt at det bare finnes 4951 av dem.

Konsekvensen av en ukontrollert økt arbeidsmengde er at unge leger ikke søker seg til fastlegestillinger.

For å bli fastlege søker man på en «hjemmel» utlyst av kommunen. Blir du innstilt til denne, kjøper du den opparbeidede fastlegelisten av legen som selger.

Verdien av listen er knyttet til inntektsgrunnlaget. Det beregnes blant annet gjennom antall pasienter på listen. De yngre legene har allerede skjønt at dette inntektsgrunnlaget ikke er særlig bærekraftig og søker seg i økende grad til andre legejobber.

Eldre leger som ønsker å gå av med pensjon, sitter dermed fastlåst. Det er vanskelig å finne en vikar, og pensjonen sitter låst i en bedrift som få vil kjøpe. Det sitter i dag unge og eldre leger som har tatt opp lån på boligen for å kjøpe bedrifter som på kort tid vil være null verdt.

Trenger tre ganger så mye

Helseminister Bent Høie (H) har tatt tak i problemstillingen ved å sette av 75 kroner pr. innbygger i året de neste fire årene. Allmennlegeforeningen estimerer at det trengs tre ganger så mye for å redde fastlegeordningen.

Høie kunne også ha økt egenandelene til pasientene betydelig, men dette fremstår som politisk uspiselig i et valgår. Dermed står vi i en situasjon hvor man for alle praktiske formål har besluttet å avvikle fastlegeordningen.

Hvorfor er det ikke større politisk vilje til å stoppe avviklingen av fastlegeordningen?

Vi må se på det samfunnsøkonomiske regnestykket på en annen måte enn hva Høie gjør. Kostnadene ved å fortsette avviklingen må ses i sammenheng med utgiftsøkningen vi vil se i spesialisthelsetjenesten.

Løsningen ligger i færre pasienter

Vi vet allerede i dag at pasienter som kommer på sykehus, umiddelbart genererer mer utgifter enn de gjør hvis de får god behandling i primærhelsetjenesten.

Det handler ikke lenger om hvor dyrt det er å ha en fastlegeordning, men hvor mye mer skatt vi må betale ved ikke å ha en. Det er først når vi snakker om fastlegeordningen på denne måten at vi kan finne reelle løsninger.

Løsningene ligger i færre pasienter pr. fastlege slik at legen kan gi bedre behandling og ha mer tid til samhandling og oppfølging.

Istedenfor to korte konsultasjoner kan vi ta én lang og adressere det underliggende problemet. Og kanskje er det nok til at pasienten kommer raskere tilbake i jobb.

Mister nærhet til legen

Vi trenger gode incentiver for effektiv pasientbehandling i et aktivitetsstyrt avlønningssystem med en trygg grunnmur, uten at dette skal løses indirekte ved at hver lege skal jobbe enda flere timer.

Legevakt må bli en integrert del av arbeidet og ikke et tillegg. Dette vil skape en helhetlig og bærekraftig primærhelsetjeneste som dekker behovene til både pasienter og leger.

Den pågående avviklingen av fastlegeordningen gjør at pasientene mister nærhet til sin viktigste premissleverandør for god helse, og samfunnet mister nøkkelen til et kostnadseffektivt velferdssamfunn.

Samfunnet trenger et fremtidig helsevesen med fokus på forebyggende helsetiltak, behandling lokalt og personlig kjennskap til enkeltmennesket. For å få til det trenger vi fastlegen.

Les også

  1. Fastlegen så meg i øynene og sa at jeg hadde løyet. Hva skjedde?

  2. Debatt: Som lege ønsker jeg fritid som alle andre

  3. Slik skal fastlegekrisen løses

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter