Debatt

Et villet resultat av Ap og SVs skolepolitikk

  • Mathilde Tybring-Gjedde
    Mathilde Tybring-Gjedde
    Stortingsrepresentant (H)
Man kan ikke sies å ha lykkes med skolens samfunnsoppdrag når elever går ut av grunnskolen uten å kunne, lese, skrive eller regne godt nok, skriver debattanten.

Når resultater fra kartleggingsprøver kommer ut, er venstresiden ofte raskt ute med å bortforklare resultatene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslos byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), påstår at Oslo-byrådet prioriterer lesing, skriving og regning. Men hun bruker resten av innlegget til å snakke ned betydningen av å følge opp kartleggingsprøver som nettopp avdekker om elevene lærer å lese, skrive og regne.

Hun karakteriserer det som en «snever definisjon av måloppnåelse» i skolen, og mener at mye fokus på elevenes lese- og regneferdigheter på nasjonale prøver er demotiverende for skolene.

Når man leser dette, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Oslo-rektorer mener at ledelsens budskap er utydelig, og at fokuset på grunnleggende ferdigheter har havnet i baksetet i Oslo-skolen. Utviklingen i Oslo-skolen illustrerer i realiteten en klassisk konfliktlinje i skolepolitikken.

Ap og Høyre stemte imot

Høyre i regjering innførte for ett år siden en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til alle elever som henger etter i 1.–4. klasse. Da stemte SV og Ap imot. De mente fokuset på lesing, skriving og regning ville være «styrende på bekostning av de andre fagene».

Når resultater fra kartleggingsprøver kommer ut, er venstresiden ofte raskt ute med å bortforklare resultatene. Enten ved å vise til at kartlegging av lese- og regneferdigheter ikke «måler alt» i skolen, skylde på elevenes bakgrunn og andre utenforliggende faktorer som skolen ikke kan påvirke, eller ved å insinuere at gode skoler «jukser» eller «pugger» til prøvene.

For oss som har en iboende tro på at god kvalitet i undervisningen kan utjevne sosiale forskjeller, og at skolen er en lærende organisasjon som alltid kan utvikle undervisningen til å bli enda bedre, så er dette ødeleggende argumentasjon.

Les også

Skolepolitikk er bra for skolen

Skolens samfunnsoppdrag

Nasjonale prøver gir selvsagt ikke et fullt bilde av kvaliteten på en skole. Skolens samfunnsoppdrag er bredt. Men man kan ikke sies å ha lykkes med skolens samfunnsoppdrag når elever går ut av grunnskolen uten å kunne, lese, skrive eller regne godt nok.

Det er en sterk sammenheng mellom skoler som kartlegger elevenes ferdigheter og jobber faglig godt med lese- og regneopplæring, og en skole der elever opplever trygghet og mestring.

Av elevene som havnet på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i lesing i 8. klasse, fullførte kun 34 prosent videregående opplæring på normert tid. Unge som faller ut av videregående skole, deltar i mindre grad i arbeidslivet, sliter mer psykisk og har lavere tillit til demokratiske institusjoner. Det er derfor urovekkende at venstresiden går langt i å diskreditere betydningen av læringsresultater som «snevert».

Grunn til bekymring

Sannheten er at kullet av Oslo-elever som Ap og SV påsto «jukset» på de nasjonale prøvene for ti og fem år siden, er de samme elevene som i dag fullfører videregående skole og gjør det bra på avgangseksamen på ungdomsskolen.

Det er derfor grunn til å være bekymret for at det er langt flere Oslo-elever i 5. klasse på det laveste nivået i lesing og regning to år på rad, og at flere elever sliter med lesing og regning i 1.–3. klasse.

Det er urovekkende at omleggingen av Utdanningsetaten har ført til en nedbygging av støtten og oppfølgingen av Oslos 187 skoler. Skolelederforbundet i Oslo forteller at skolene ikke lenger blir spurt om faglige resultater.

I en hverdag med mange oppgaver og styringssignaler må lærere og rektorer foreta tøffe prioriteringer. Det er derfor ikke nok at det Ap-styrte byrådet skriver i et avisinnlegg at grunnleggende ferdigheter er viktig. Det må konsekvent prioriteres i tid, i kommunens budsjetter og i støtten og oppfølgingen av skolene. Det vil Høyre.

Les også

  1. Ber skolebyråden svare på uroen i Oslo-skolen

  2. Oslo-skolen er en førerløs farkost. Vi er alvorlig bekymret.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Skolepolitikk
  3. Inga Marte Thorkildsen