Debatt

Oslos største torg fortjener en bedre fremtid

  • Torgintitativet for Oslo

Youngstorget er blitt et byrom man stort sett bare passerer, skriver innsenderne fra Torgintitativet for Oslo. Foto: Dan P. Neegaard

Bilene er borte, men Youngstorget våknet aldri til live igjen som markedsplass.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den siste måneden har Aftenposten rettet oppmerksomhet mot sikkerhetstiltakene i det nye regjeringskvartalet. Også hvordan disse kan true bylivet og utelivet i nærområdene.

Hvordan skal det gå med Youngstorget hvis det blir del av en sikkerhetssone der alle leveranser må sjekkes på Kolbotn? Bypolitikerne er bekymret. Det er Oslo mot staten.

En av byens travleste gater

Youngstorget har sett bedre dager enn vinteren 2021. Koronaen har satt all aktivitet som innebærer folkeliv på pause. Og gradvis befinner torget seg på baksiden av en gigantisk byggeplass på Hammersborghøyden.

Denne situasjonen taler for at Oslo nå må løfte frem torget som en levende og meningsfull møteplass for befolkningen igjen.

Youngstorget og Torggata er med tiden blitt nasjonale stedsreferanser og nesten like kjent som områdene strøket binder sammen: Grünerløkka og Karl Johan. Med sine nesten 150.000 ukentlige passeringer av fotgjengere og syklister er Torggata en av byens travleste gater, om ikke den travleste!

Våknet aldri til live

For de yngre er Torggata et symbol på det moderne, urbane og mangfoldige Norge. «Ved fontenen på Youngstorget» synger Sondre Justad, og alle landets 20-åringer kan kjenne seg igjen. For dem handler strøket om mat, musikk, uteliv og ung kultur: Tyngdepunktet i Oslo sentrum har flyttet seg østover.

Slik så det ut 1. mai i 1957 og 2019:

For de litt eldre er Youngstorget først og fremst landets viktigste demokratiske byrom og symbol på arbeiderbevegelsen. Og før det igjen var Youngstorget (eller Nytorget som det het den gang) et sted for torghandel.

Torggata fikk sitt navn fra sine tre torg, der Nytorget var det største. Med massebilismen på 1960-tallet ble det etter hvert en parkeringsplass. I dag er bilene borte, men Youngstorget våknet aldri til live igjen som markedsplass.

Ikke hovedstaden verdig

Man kan spørre i hvilken grad Youngstorget har en aktivitet og innhold som gjenspeiler de nye fortellingene om Torggata og Oslo i vår tid? Torget har sine festivaltelt og politiske markeringer gjennom året. I hverdagen har du har en (ganske bra) brukt CD-stand, litt asiatisk varmmat og en og annen torgbod med solbriller.

Men den beskjedne torghandelen i det nesten 8000 kvadratmeter store byrommet, gjør at innholdet ikke fremstår som hovedstaden verdig.

Jo da, det er selvsagt et flott byrom. Men bortsett fra utelivet i torgets randsone er det neppe en destinasjon for hverken innbyggere eller besøkende. Det er blitt et byrom man stort sett bare passerer.

I 1940 så det slik ut på Youngstorget. Omtrent 2000 mennesker sto i kø for å sikre seg egg til sin familie i førjulstiden. Foto: Aftenposten arkiv

Mer aktiv styring

Vi tar til orde for å revitalisere og redefinere Youngstorget som en viktig sosial møteplass i Oslo i det kommende tiåret. Vi tror det trengs en mer aktiv styring, koordinering og profilering av torget enn hva som er status i dag. Vi trenger en kraft som kan samarbeide inn mot utviklingen av regjeringskvartalet.

Det er gode grunner til å tenke rundt hvordan torget som markedsplass kan gjøres til en del av bylivet igjen. Digitalisering fornyer det gamle torgprinsippet om å selge direkte til kunden. Man ser fremveksten av en sosiale medier-dreven forbrukerkultur som styrker gjenbruken, det lokalproduserte, og de små aktørene.

Etter mange år med kulturdrevet byutvikling er det i dag mer fokus på natur. Urbant landbruk har på få år gått fra å være en København-inspirert subkultur til å bli en del av kommunens ambisiøse klimastrategi.

I Oslo ser man et voksende felt av aktører innen lokalprodusert mat og drikke, med samvittighetsfulle produksjonsmåter og merkenavn som «Tøyen», «Indre Oslo» eller «Valleløkka».

Slik ser Statsbygg for seg at sikringen av Youngstorget kan komme til å se ut, i form av benker som deler torget i to. På den måten kan torghandlere og serveringssteder fortsette som normalt i den østlige delen av torget. Dette er kun foreløpige skisser. Foto: Statsbygg/Team Urbis

Internasjonal matkultur

Stadig fler ønsker en bærekraftig livsstil med kort vei mellom byens omland og matfatet. Man ser en oppblomstring av aktører som knytter sammen produsent og forbruker, og by og land, under navn som Reko-ringen, dyrket.no og lokalmat.no.

Men denne bransjen – eller skal man kalle det «bevegelsen»? – er fragmentert og har ikke sitt «eget» tilholdssted sentralt i bybildet.

Oslo sentrum øst er dessuten historisk forbundet med en internasjonal matkultur. Enten man snakker om klassikere som Lille Saigon eller nyetableringer som Oslo Street Food.

Sammen med utelivsaktørene i området kunne man sett for seg Youngstorget som en ukentlig destinasjon modellert etter Brooklyns Smorgasburg. Nemlig USAs største matmarked som samler 20-30.000 besøkende hver lørdag for å henge langs bodene.

Plassen Schouwburgplein kan fungere som et forbilde for Youngstorget. Foto: STIPO

I Rotterdam er plassen Schouwburgplein et godt eksempel. Det er blitt utviklet fra et forblåst, mennesketomt byrom til en levende adresse for både mat, uteliv, kunst, trening og familievennlige aktiviteter. Med god kuratering kan man få til noe lignende i Oslo uten at noen sosiale grupper fordrives.

Møteplass for hele Oslo

Vi tror på en strategi der torgenes tradisjonelle funksjon gjenskapes. Torget må være tilpasset en ny hverdag og fremtid. Det skal også fungere som et effektivt verktøy for sosial innovasjon og en mulighetsarena for å teste ut nye produkter og tjenester.

Et tiltak kan være å teste ut interessen i form av en egen torguke. Da kan man samle alle relevante aktører og benytte erfaringene til å meisle ut en mer langsiktig løsning for Youngstorget. Og man kan markere Youngstorgets verdi som møteplass for hele Oslo, før Regjeringskvartalet setter opp sperringene.

De følgende har signert innlegget:

Øystein Aurlien, YTE

Stian Schjelderup, Schjelderup Trondahl arkitekter.

Arild Eriksen, Fragment

Knut Schreiner, Rodeo arkitekter

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslo

Flere artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Her blir det forbudt å kjøre bil. Samtidig går debatten om Youngstorget.

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Norske soldater trosset korona og dro til eksplosjonsskadde Beirut for å hjelpe

  3. DEBATT
    Publisert:

    Hvis denne utviklingen fortsetter, risikerer vi et «barnløst» Oslo

  4. DEBATT
    Publisert:

    Hvis dette er «høyrepopulistisk verdenshistorie», kan man lure på hva som faller utenfor denne kategorien

  5. DEBATT
    Publisert:

    Islamismen har fått vokse i altfor mange år

  6. DEBATT
    Publisert:

    Norske intensivavdelinger bør styrkes. Flere sykepleiere er det som haster mest.