Debatt

Nestekjærlighet og business

Bistandsorganisasjoner må tørre å ta ord som forretning og verdiskaping i sin munn.

  • Petter Braathen

PETTER BRAATHEN, European Institute of Complexity Studies

ØYVIND VADA, European Institute of Complexity Studies (EURICS)

RITA WESTVIK, seniorrådgiver, SINTEF

Økt tempo. Menneskene på kloden vil ha biff, bil og bolig, helst klimatilpasset. Nye rammeverk kreves for praktisk organisering, som kombinerer industrielle skalaeffekter med individuelt entreprenørskap og kommersiell virksomhet.

Målet om å hjelpe mennesker ut av fattigdom deles av de fleste. Det finnes derimot svært ulike doktriner for hvilken praktisk organisering som skaper best effekt. Handel og entreprenørskap har vist seg å være kraftige drivere for å bringe områder opp på et nytt og bedre velstandsnivå. Det er dessverre få eksempler på tradisjonell bistand som kan vise til tilsvarende resultater.

For mange er det naturlig å dele noe av sin overflod ved å gi uten tanke på å få noe tilbake. La oss kalle det nestekjærlighetsdoktrinen. Den rike gir for å hjelpe sin neste.

Motsatt vil den forretningsdrivende opportunt utnytte en situasjon til å skape profitt ved å tilby varer eller tjenester, det motsatte av selvoppofrende hjelp. La oss kalle dette businessdoktrinen.

Den moralske forpliktelsen å hjelpe fattige gjennom nestekjærlighetsdoktrinen lever som en del av vårt felles tankegods. Businessdoktrinen i denne sammenheng anses av mange som usosialt og uedelt.

Mikrofinans

Sentralt i nestekjærlighetsdoktrinen er støtte fremfor forventninger. Den fattige får, og den rike gir. I businessdoktrinen er derimot forventningen mer fremtredende enn støtten. Partene samhandler og forventer gjensidig utbytte av transaksjonene. Kan nestekjærlighets— og businessdoktrinen kombineres? Er det moralsk forsvarlig og praktisk gjennomførbart? Svaret er ja! Dette er eksemplifisert gjennom mikrofinansiering med nobelprisvinner Muhammad Yunus. Problemet er imidlertid manglende muligheter for å skape de store skalaeffektene.

Under Vestens industrielle revolusjon var det ikke hvert enkelt pottemakeri eller veveri som skapte de store velstandseffektene, men sammenkoblingen av dem. Tilsvarende var det kommunikasjonslinjene som sammenbinder informasjon som akselererte IKT utviklingen.

Større enheter

For å skape de store effektene trenger man overordnet struktur som holder og understøtter de individuelle initiativene. Dette krever større enheter med klare intensjoner og kapabiliteter. De klassiske solidaritets- og bistandsorganisasjonene kan her spille en rolle hvor bistand og hjelp kombineres med verdiskapning og forretning.

På en reise i Asia var vi vitne til en slik organisering av enorm industriell vekst med tilsvarende reduksjon av fattigdom. Djames Lim og Lim Shrimp Organization (LSO) utvikler hva de kaller Social Enterprise. De har bygget en by i Indonesia med én million mennesker, 400 ganger Venezia, der mennesker er brakt fra fattigdom til en bærekraftig levestandard. Den enkelte akvafarmer gis finansiell støtte til oppdrett av reker. Hver familie driver to dammer og er ansvarlig for resultatet i sin enhet. LSO er ansvarlig for infrastruktur, for globalt salg, for overordnet økologisk drift, og utvikling av helsetilbud og utdanning.

Vinnere

Dette er en trippelvinn-løsning, hvor både investoren, de mange entreprenørene og samfunnet oppnår økonomisk, økologisk og sosial gevinst. LSO har forstått sammenhengen mellom organisering av komplekse systemer, basert på forventning til den enkelte, og organisert støtte gjennom strukturer og styring inspirert av industrielle modeller.

Flere kan delta i slike satsinger ved å redefinere våre gamle doktriner om hva som er hjelp og hva som er næring. Privat næringsliv må slutte å se på CSR (etikk og samfunnsansvar) som avlat, og bistandsorganisasjoner må tørre å ta ord som forretning og verdiskaping i sin munn.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Reaksjonene er den egentlige skandalen

  2. DEBATT

    Meninger: Iskaldt fra Høyres Kristian Tonning Riise

  3. DEBATT

    Kongeparets helt spesielle gave til landet de nå besøker

  4. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | onsdag 25. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. desember

  6. DEBATT

    Meninger: Å bruke årsverk for å utstede p-bøter der forsømmelsen er umulig å få øye på, tjener ingen