Debatt

Kort sagt, onsdag 11. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Stoltenbergs yngre talenter. Operaen om Kirsten Flagstad. #Metoo i bokbransjen. Statens søksmål etter fregattulykken. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stoltenbergs yngre talenter

I en kommentar 2. november skriver Andreas Slettholm at «Jens Stoltenberg prioriterte annerledes enn Erna Solberg når statsrådsposter skulle tildeles. Han foretrakk gamle sluggere som Sigbjørn Johnsen, Anne-Grete Strøm Erichsen og Grete Faremo», og at dette var «en tapt sjanse for rekrutteringen».

Det er riktig at de tre nevnte var erfarne politikere i 50-årene da de ble utnevnt som finansminister og forsvarsminister av Stoltenberg. Til sammenligning er finansministeren og forsvarsministeren i dagens Solberg-regjering begge 55 år gamle. Man kan si mye pent om alle disse statsrådene, men unge og lovende er de ikke.

Jeg hadde gleden av å jobbe nær Stoltenberg ved flere statsrådsutnevnelser. Han var opptatt av å få til en balanse mellom fornyelse og erfaring. Det kom blant annet til uttrykk da Helga Pedersen ble valgt til fiskeriminister 32 år gammel, og ble vår første samiske statsråd. Eller da Hadia Tajik ble kulturminister 29 år gammel, og ble den yngste statsråd noensinne.

Å slå fast at Stoltenberg prioriterte «trygge valg» av «gamle sluggere», er ikke dekkende. Det avgjørende er at også yngre fikk slippe til og ble satset på. Det det gjorde Jens Stoltenberg.

Snorre Wikstrøm, tidligere statssekretær på Statsministerens kontor


Besøkte Maria Callas Kristiansand sommeren 1956?

NRK forsøker å sortere fakta fra fiksjon i en artikkel om serien «Atlantic Crossing». Det samme bør Den Norske Opera påta seg når de skal vise en opera om Kirsten Flagstad.

På Operaens nettside står det at innholdet bygger på nytt kildemateriale – uten at kildene er oppgitt. Det sensasjonelt nye er at Maria Callas plutselig skulle ha kommet på uventet besøk hos Flagstad i Kristiansand en sommerdag i 1956. Dette fremsettes for publikum som faktum og er gjengitt i flere presseoppslag.

Callas var en av Europas største megastjerner på 1950-tallet. Hvordan skulle hun, med sitt signifikante utseende, ha kommet seg usett på et fly fra Italia til Fornebu, derfra med bil til Kristiansand? Kan hun ha kommet med en båt som ankret opp utenfor byen? Det lyder noe eventyrlig.

Sommeren 1956 var Flagstad stadig i Wien for plateinnspillinger, i august oppholdt hun seg i London. Det er derfor ikke særlig sannsynlig at Callas ville ha truffet henne hjemme. Biografier og fotografier forteller at Callas tilbrakte sin sommerferie i 1956 på Ischia, og at hun ellers var opptatt med å motta ulike italienske æresbevisninger.

Er det sannsynlig at Callas søkte Flagstads hjelp i 1956 fordi hun skulle debutere på Metropolitan i rollen som Norma? Callas debuterte på Covent Garden som Norma i 1952. I 1956 hadde hun rukket å bli legendarisk for rollen. Det ligger en innspilling fra La Scala på Youtube fra 7. desember 1955, med Callas som Norma. Ingenting her bærer preg av at Callas trenger hjelp.

Operateksten legger i Flagstads munn at Norma var «en rolle som var som skapt for oss begge». Dette ville Flagstad aldri ha sagt og ment.

Kan ikke Den Norske Opera fremlegge troverdige kilder for sin påstand om Callas’ besøk, bør dette fremsettes for publikum som fiksjon. Om muntlige kilder fremsettes, må disse vektes mot historiske fakta.

Ingeborg Solbrekken, biograf


Vi skal ikke tie

I alle bransjer forekommer maktmisbruk og trakassering. Litteraturbransjen er ikke noe unntak. Vi vet ikke i hvilket omfang, men én sak er alltid én for mye. Ukultur og maktmisbruk skal motarbeides og forebygges.

Jeg er glad for at Agnes Ravatn i sin søndagsspalte i Aftenposten er tydelig og utfordrer litteraturbransjen. Forleggerforeningen har nå tatt initiativ til samarbeid med forfatterorganisasjonene for å skape endring på kort og lang sikt.

Ravatn poengterer helt rett at forfattere ikke har et ansettelsesforhold til forlag, og kontrakten er knyttet til hver enkelt utgivelse. Det skal ikke gjøre oss handlingslammet.

Det skal være trygt å skrive og skape litteratur. Vi skal aldri akseptere eller dysse ned uakseptabel adferd, og vi skal iverksette tiltak for å motvirke at det skjer. Det betyr blant annet krystallklare regler og rutiner, gode varslings- og mottaksrutiner og forebyggende arbeid.

Mange bransjer har jobbet og jobber systematisk med disse utfordringene, noe som har ført til varig endring. Det skal vi lære av. Flere forlag har allerede gode rutiner, men det betyr ikke at trakassering ikke forekommer. Derfor skal vi skjerpe arbeidet.

Ledere må ta ansvar for å skape trygghet. Vi har en kulturell utfordring som krever kontinuerlig innsats i hele bransjen. Det skal være trygt å si ifra. Vi skal ha nulltoleranse for maktmisbruk og uønsket seksuell oppmerksomhet. Vi skal ikke bare lytte, vi skal handle. Det skal alltid være pennen, ikke kroppen, som vurderes.

Heidi Austlid, administrerende direktør, Den norske Forleggerforening


Derfor saksøker staten et privat selskap

Aftenpostens mener i sin leder sist lørdag at «I det minste må staten være åpne om hvorfor søkelyset og erstatningsansvaret for ulykken bør rettes mot et privat selskap».

Forsvaret forvalter store verdier på vegne av samfunnet. Etter ulykken med KNM Helge Ingstad var det helt avgjørende å sikre statens økonomiske interesser. Forsvaret har vært åpne om alle feil og mangler fra Sjøforsvarets side. Det betyr imidlertid ikke at Sjøforsvaret er den eneste aktøren som burde gjort ting annerledes.

Staten har tatt ut søksmål mot DNV GL fordi staten, ut fra det som er avdekket så langt, mener det foreligger et materielt krav. Man vil også sikre at rettslige posisjoner ikke går tapt. Søksmålet mot det internasjonale klassifikasjonsselskapet DNV GL er begrunnet med kontraktsbrudd på grunn av mulige mangler ved DNV GLs gjennomføring av klasseopptak og periodisk kontroll.

Ulykken har vært og er gjenstand for omfattende undersøkelser fra flere aktører. Staten ønsket å ha tilstrekkelig tid til å avklare relevante forhold og årsakssammenhenger før et eventuelt krav ble reist. DNV GL ble derfor kontaktet for å få på plass en ordinær avtale om utsatt foreldelsesfrist. Dette er vanlig praksis ved store og komplekse saker for å unngå at en sak blir rettsliggjort på et for tidlig grunnlag. Vi ble overrasket da DNV GL både avslo en slik avtale og øvrige løsninger vi har foreslått senere. Staten måtte da ta ut søksmål for å sikre at kravet ikke ble foreldet. I en sak som gjelder verdier av denne størrelsesordenen, ville det vært direkte uforsvarlig dersom vi ikke hadde iverksatt nødvendige skritt.

I søksmålet mot DNV GL er det økonomiske tapet anslått til om lag 15 milliarder kroner. Beløpet er et estimat av gjenoppbyggingskostnaden samt kostnadene ved bergingsaksjonen og vrakfjerningen. Søksmålet mot DNV GL er et fastsettelsessøksmål, der retten kun skal ta stilling til om det foreligger en erstatningsplikt for selskapet – ikke til kravets størrelse. Saken er nå stanset i påvente av Havarikommisjonens rapport.

Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister (H)

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Opera
  3. Metoo
  4. Politikk
  5. DNV GL

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november