Debatt

Kort sagt, tirsdag 16. mars

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Næringspolitikk og klimamål. Rusreform. Prisen vi betaler for lockdown. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Realitetsorientering i Civita

Steinar Juel i Civita kommenterer 6. mars min kronikk (28. februar) om de grunnleggende endringene i næringspolitikken som skjer særlig i EU, men også til dels i USA. Driverne bak denne utviklingen er forsøk på å nå klimamålene, handelskrigen med Kina og sikkerhetspolitiske hensyn. Mitt poeng var at vi ser konturene av en langt mer aktiv stat enn den modellen som ble skapt av den anglosaksiske finanskapitalismen, og som har dominert de siste 30–40 år.

Min artikkel var beskrivende og ikke normativ. Men den reiste spørsmålet om hvordan Norge bør tilpasse seg i et vesentlig endret Europa. Poenget er at det skapes nye muligheter, blant annet med basis i vår vannkraft, til å bygge nye industrier: hydrogen, batterifabrikker, offshore vind m.m.

Juel svarer med en tirade av kritikk av industripolitikken i Norge for 50–80 år siden. Om det har han mye rett. Men de fleste vil være enig i at den måten oljeindustrien ble bygget med aktiv statlig politikk, var vellykket. Jeg tror vi står overfor muligheter av samme type fremover.

Men vi kan selvsagt la være å se endringene av ideologiske årsaker og derfor heller ikke lete etter mulighetene til grønn verdiskaping.

Kjell Roland, Roland Consulting


FHI blir ikke misforstått

Folkehelseinstituttet (FHI) klargjør sitt syn på rusreformen i Aftenposten 12. mars. Alle som har lest FHIs høringsuttalelse til rusreformutvalget, vet at FHI ikke har tatt stilling til avkriminalisering.

Nettopp fordi regjeringen allerede hadde konkludert før de satte i gang prosessen.

Det som gjør at FHIs høringsuttalelse likevel er interessant, er FHIs vurdering av forutsetningen om at avkriminalisering ikke vil føre til økt narkotikabruk. Statsråd Bent Høie (H) sa for eksempel i NRK Debatten 11. mars:

«Det (avkriminalisering) kommer ikke til å ha noen betydning på den samlede bruken av narkotika, all kunnskap som vi har på dette området, tilsier at straffenivået ikke har betydning for det.»

Men FHI skriver i høringssvaret at forutsetningen om at bruken ikke vil endres nevneverdig etter den foreslåtte endringen i kontrollpolitikken, ikke er tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet. De skriver at man ikke kan utelukke at narkotikabruken i befolkningen vil øke som følge av reformen.

Senterpartiet er i mot avkriminalisering nettopp på grunn av risikoen for økt narkotikabruk blant unge. Når vi konsekvent blir beskyldt for å være både kunnskapsløse og fakta-resistente, må det tåles at det vises til FHIs viktige påpekninger om regjeringens kunnskapsgrunnlag.

FHI har ikke tatt stilling til avkriminalisering. Men de slår i innlegget fast at det er lite som tyder på at forbudet eller trussel om straff hindrer folk i å komme til behandling. Denne påpekningen viser etter mitt og Sps syn at det er mulig å la rusavhengige møtes med helsehjelp uten å innføre en generell avkriminalisering.

Men regjeringens rusreform omhandler dessverre ikke dette. Saken legges frem for Stortinget med et premiss om at reformen ikke skal utløse noen økte behandlings- og ressursbehov i hverken kommuner eller sykehus. Det er utenom noen midler til et nytt kommunalt rådgivningskontor.

Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson, Senterpartiet


Prisen er blitt altfor høy

Det er over ett år siden hverdagen slik vi kjente den, ble borte, og Norge gikk i lockdown. Så hvordan står det til med oss nå?

For min lille familie er tilstanden katastrofal. Den sprudlende, herlige tenåringsjenta vår har gradvis visnet inn til en blek og uttrykksløs versjon av seg selv.

Det sies at bare vi kommer oss gjennom en siste bølgetopp, vil vi få et normalt liv. Imens har våre unge lidd av konsekvensene av viruset i et langt, vondt år og tålt både skolestengning, isolasjon og avlyste aktiviteter. Prisen er blitt altfor høy.

I en NRK-kronikk kunne vi lese: «Dette er et varsel! Vi er hundrevis av norske barnepsykologer som er alvorlig bekymret.» Barna og ungdommene våre står i fare for å bli koronapandemiens største ofre. Som mor til en jente som det siste året har utviklet en alvorlig psykisk lidelse, kjenner jeg dette på kroppen hver dag.

Fortvilelsen og maktesløsheten er bunnløs. Hjelpeinstansene prøver å gjøre sitt, uten effekt. Og i sentrum for dette orker en dypt deprimert jente ikke å stå opp fra sengen. Vil helst forsvinne fra denne verden. Den dagen jeg oppdaget at hun selvskadet seg, var en av de vanskeligste i mitt liv.

Dette er et varsel fra en forelder som allerede har vært nede i den dypeste kjeller og lett etter flere krefter, men kommet tilbake tomhendt.

Men vi skal kjempe videre for å redde våre flotte, talentfulle ungdommer. Det er nå det gjelder for dem, ikke om tre måneder.

Anonym trebarnsmamma (46)

Aftenposten kjenner skribentens identitet.


Når ble narkotikakrigen avlyst?

Professor Helge Waal kritiserer meg i Aftenposten 11. mars for ikke å ha forstått at «krigen mot narkotika har vært avsluttet i mange år». Jeg måtte smile litt da jeg leste det.

Waal og jeg skrev sammen en kronikk i Aftenposten for ti år siden under tittelen: «Avlys narkotikakrigen.» Har det skjedd noe i mellomtiden som tilsier at krigen ble avlyst? Jeg synes ikke det. Derimot vil lovforslaget regjeringen nå legger frem, kunne innebære et skifte i mer human retning.

Problemet med Waals innspill er at han nedtoner det skarpe elementet av straff («et tilsiktet onde») som politiets arbeid faktisk hviler på. Han betoner «forebygging» og «foreldre/skole-samarbeid».

Dette er bra, og politiet gjør viktig forebyggende arbeid. Men det skjer ikke sjelden at en ungdom som blir tatt med et par gram hasj, også blir kroppsvisitert, får hjemmet ransaket og mobilen beslaglagt.

Norsk Narkotikapolitiforening (en privat forening med svært mange medlemmer) anbefaler faktisk fremgangsmåten, selv om deres hjemmel for å gjøre det er tvilsom. Narkotikafeltet er fortsatt et unntak fra vanlig norsk rettspleie.

Det er ingen tvil om at dette kan være sterkt integritetskrenkende virkemidler. Det kan oppleves stigmatiserende og smertefullt. Slik øker en ofte problemene til de unge en ønsker å hjelpe.

Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Næringspolitikk