Debatt

Mannen som kjempet krigsseilernes sak hele livet, ble skrevet ut av historien

  • Alexander Wisting
    Alexander Wisting
    Forfatter og regissør

Oskar Hedin og Alma Briton med barna Rolf og Sonja i Liverpool på slutten av 40-tallet, da Norsk Sjømannsforbund forsøkte å fjerne Hedin. Foto: Privat/Yvonne Briton Denneche

Oskar Hedins liv ble ødelagt av kampen mot Arbeiderpartiets maktapparat.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gjennom det siste tiåret har de norske krigsseilerne fått fornyet oppmerksomhet, senest i musikalsk form gjennom et nykomponert rekviem.

Deres innsats under krigen, og uretten ved at de ikke fikk sine skadeserstatninger eller risikotillegg før mange gikk i graven, er kjent for mange. Færre vet at krigsseilerne var ofre for den kalde krigens politiske maktkamp. Eller at mannen som kanskje kjempet lengst for dem, ble skrevet ut av historien fordi han var kommunist.

Nestleder i Norges Krigsseilerforbund

Da Norges Krigsseilerforbund ble etablert i 1970, sto tidligere admiral Thore Horve i spissen for organisasjonen som skulle oppnå rettferdighet for krigsseilerne fra 2. verdenskrig. Nestleder var krigsseiler, tillitsmann og industriarbeider Oskar Hedin. En av de hardest rammede nordmenn i etterkrigstidens politiske forfølgelse.

Hedin gikk til sjøs som stuert i den norske handelsflåten på slutten av 20-tallet. Han ble raskt tillitsmann om bord og kom i kontakt med de kommunistiske sjømannsklubbene som holdt til i europeiske og amerikanske havner.

Da krigen kom i 1940, ble Hedins fartøy senket like utenfor den britiske kysten. Hedin overlevde, og på land søkte han bestyrerjobben i Norsk Sjømannsforbunds Liverpool-avdeling.

Forfatter og regissør Alexander Wisting Foto: Privat

Fingerte lovbrudd og ryktespredning

Perioden inn i krigen var preget av spenning mellom de kommunistiske sjømannsklubbene og Norsk Sjømannsforbund (NSF). NSFs mektige leder og arbeiderpartipolitiker Ingvald Haugen tok alle virkemidler i bruk for å bekjempe alt som lignet kommunistisk innflytelse.

Men blant sjømennene nøt menn som Oskar Hedin tillit. Fordi de kjempet deres sak uten hensyn til redere eller regjeringens strategiske behov. Det gjaldt betingelser og risikotillegg, men ikke minst sikkerhet.

Da Arbeiderpartiet innledet kommunistforfølgelsene med Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale i 1948, var Norsk Sjømannsforbund i gang med å fjerne kommunistene fra alle lønnende stillinger.

Einar Gerhardsen (Ap) ble statsminister i Norge i 1945. Foto: AP/NTB

Oskar Hedin ble offer for fingerte lovbrudd, ryktespredning og offentlig uthenging fra egen ledelse. Etter ti år mistet han bestyrerjobben uten mulighet til å forsvare seg. På NSFs landsmøte i 1950 appellerte han til salen om «å bli behandlet som et menneske».

Ble hengt ut i pressen

I arbeidet med boken Forfulgt av staten har jeg fått se Oskar Hedins private arkiv. Det viser en rystende livskamp mot overmakten for å oppnå rettferdighet. Ikke bare for seg selv og familien, men også for gruppen som ofret mest: Krigsseilerne.

Da Hedin mistet levebrødet, opplevde han samtidig å bli hengt ut i pressen som kommunistisk oppvigler og femtekolonnist. NSF forsøkte å stemple ham som russisk agent, en påstand uten rot i virkeligheten.

Stuert og tillitsmann Oskar Hedin trener ombord på Lenda, som ble torpedert utenfor den britiske kysten våren 1940. Foto: Privat/Yvonne Briton Denneche

Hver gang han søkte jobb eller var i ferd med å komme i posisjon som tillitsmann, gikk alarmen hos de arbeiderpartistyrte organisasjonene. Oskar Hedin skulle nektes jobb, uansett hvor han søkte. I et brev til Einar Gerhardsen klaget Hedin sin nød. Svaret uteble.

At Hedin var kommunist, var bare en del av forklaringen. Han var allerede en torn i øyet på Sjømannsforbundet og regjeringen fordi han tok opp urimeligheten i at krigsseilernes krav i «Nortraships hemmelige fond» ikke tilfalt dem. Her sto Hedin og det norske kommunistpartiet relativt alene mot Arbeiderpartiets flertallsregjering.

Men Hedin gikk også til kamp mot Norsk Sjømannsforbunds metoder. I 1951 fikk han forbundsleder Ingvald Haugen og Norsk Sjømannsforbund dømt for uredelig omgang med forbundets penger.

Gikk aldri tom for kampvilje

Oskar Hedin var en varsler, men også en overvåket kommunist. Motstanderen kjente hans neste trekk. Samrøret mellom flertallsregjeringen, overvåkingstjenesten, politiet og fagforeningene var i stand til å knuse de fleste motstandere.

En ensrettet presse med Arbeiderbladet i spissen besørget karakterdrapene. Unntaket var Dagbladet og journalist Jørgen Juve, som på modig vis lot Hedin komme til orde mot regjeringen (13. januar 1951). For det ble avisen belønnet med at politiet møtte opp i redaksjonen med myndighet til å foreta en razzia.

Oskar Hedins liv ble ødelagt av kampen mot Arbeiderpartiets maktapparat. Yrkeskarrieren besto av strøjobber i kort eller lengre tid. Men han gikk aldri tom for kampvilje. Støttet av NKPs ekskluderte leder Peder Furubotn og Leif Vetlesen brukte han nesten tre tiår på krigsseilernes rettigheter. Hos Furubotn på Ljansbruket fikk han bygget et lite hus til familien der han førte kampen fra.

En kamp mot Arbeiderpartiet

I praksis var krigsseilernes kamp en kamp mot Arbeiderpartiet. Mot fastlåste politiske fronter og en flertallsregjering som tok alle midler i bruk for å knuse motstanderne. Hedins familie møtte den hardeste siden av Einar Gerhardsens maktapparat.

Da Krigsseilerforbundet endelig så dagens lys i 1970, var det en personlig seier for Hedin. Hundrevis av dokumenter viser hvordan han hadde brukt det han hadde igjen av krefter på krigsseilerne. Statsminister Per Bortens innstilling var frikoblet fra Aps kamp mot kommunistene, og i 1972 vedtok Stortinget utbetalingene krigsseilerne hadde kjempet for siden krigen.

Oskar Hedin var en av landets tidlige «varslere». En som våget å stå opp mot et massivt maktapparat som tok seg store friheter på bekostning av demokratiet. I dag er Oskar Hedins navn knapt nevnt i bokverk eller noen sammenheng når det gjelder krigsseilerne. Han er skrevet ut av norgeshistorien. Har vår tid raushet nok til å innrømme ham oppreisning?

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Torpedert i Atlanterhavet i 1940. Torsdag døde en av Norges siste krigsseilere.

Les mer om

  1. Krigsseilerne
  2. Andre verdenskrig
  3. Einar Gerhardsen
  4. Historie
  5. Aftenposten Historie

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 19. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 10. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Det er mer enn vann bak det industrielle gjennombruddet i England

  4. DEBATT
    Publisert:

    Vi påstår ikke at Michelets uredelige kildebruk er en bevisst strategi

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 8. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 26. januar