Debatt

Kort sagt, torsdag 20. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Trossamfunn, konspirasjonsteorier og kjøttkaker. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke fiks ting som ikke er ødelagt

Det er en god tommelfingerregel. Valgår er høysesong for å bryte den.

Mye fungerer godt i Norge. Én viktig forklaring på det er den norske modellen, med nært samarbeid mellom det offentlige Norge, frivilligheten og sivilsamfunnet, noe som blant annet innebærer at alt fra idrettslag til politiske partier mottar ulike typer tilskudd. Jevnlig kommer forslag om å utelukke en hel samfunnssektor fra denne finansieringsmodellen: Norske tros- og livssynssamfunn skal ut av varmen. Sist ut var Venstres landsmøte.

For enkelte trossamfunn, som Den norske kirke, vil et bortfall av tilskuddet være katastrofalt. For andre, som Jesu Kirke av Siste Dagers Hellige, vil det ikke ha noen effekt. Det vil også gå ut over tros- og livssynssamfunnenes evne til å pleie dialog med hverandre og med myndighetene.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ser i år tilbake på et kvart århundre med samarbeid mellom medlemsorganisasjoner som til sammen dekker over 80 prosent av Norges befolkning. Ingen land i verden har et like vellykket samarbeid mellom så mange ulike tradisjoner. Her møtes troende og ateistiske livssynshumanister, minoriteter og majoritet. Trossamfunn som andre steder i verden er i åpen konflikt, sitter ved samme bord og løser utfordringer i fellesskap.

Denne suksessmodellen ønsker altså en del politikere å fikse på. Vi håper det ikke skjer, og at vi kan få 25 nye år med dialog og samarbeid i et stadig mer mangfoldig Norge.

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn


Tankefriheten snevres inn

Aftenposten brakte 14. mai en anonym kronikk under tittelen «Mamma er konspirasjonsteoretiker. Jeg føler meg så maktesløs».

Kronikkforfatteren etterlyser «tiltak som kan hjelpe folk ut av disse farlige tankene, og råd og veiledning til […] pårørende». Da kan vi henvise til for eksempel Kina. Der har man opprettet omskoleringsleire hvor man blir avlært alle tanker flertallet (eller makteliten) ikke er enig i. Ellers er allerede Facebook og Youtube godt i gang med å slette innlegg som ikke faller i kronikkforfatterens smak.

Omskolering av annerledes tenkende har lang tradisjon. Sovjet hadde sine fangeleirer, kirken lyste i bann. I Sovjettiden var det ikke populært å være religiøs. I den Islamske staten var det mildt sagt ikke populært ikke å være religiøs. Hvilke tanker skal det være tillatt å tenke? Tankefriheten synes stadig å snevre inn.

Vi kaller oss et demokrati fordi vi har et flerpartisystem. Men hvor demokratiske er vi av sinnelag? Er man medlem av et parti, er ikke tankefriheten ubegrenset innad i partiet. Det finner mange naturlig. Alle partier streber samtidig etter mest mulig makt, det vil si at man egentlig ikke er tilhenger av pluralisme og et mangfold av meninger – at alle skal blir hørt. Hvert enkelt parti ønsker, om enn ubevisst, et diktatur basert på partiets flertallsbeslutninger.

Da Norge bombet Libya, mente blant annet SV at det var forsvarlig, ja, til og med høyverdig å bombe et land til demokrati. Er det en slik verden «vi» vil ha? I denne settingen finner jeg det naturlig å sitere den iranske juristen og nobelprisvinneren i 2004, Shirin Ebadi, som da USA ville hjelpe de demokratiske kreftene i Iran, uttalte: «Vær så snill, ikke hjelp oss!»

Trude Malthe Thomassen, Sandefjord


Kjøttkakene på Oslos sykehjem

14. mai skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm at «Arbeiderpartiet nesten bør bestemme seg for om de er for eller mot kjøttreduksjon».

Bakgrunnen er at det er blandet inn litt bønner i kjøttkakene som en gang i måneden serveres på Oslos sykehjem. Dette har Fremskrittspartiet reagert voldsomt på. Arbeiderpartiet har på sin side vært tydelig på at vi er for redusert kjøttforbruk i Oslo kommune. Men vi har ikke et mål om å halvere kjøttforbruket på sykehjemmene slik både Slettholm og Fremskrittspartiet hevder. Det er bare å se på de politiske føringene vi har gitt til Sykehjemsetaten i budsjett og tildelingsbrev. En slik føring finnes rett og slett ikke.

Det viktige på våre sykehjem er ikke å redusere kjøttforbruket, men at de eldre liker maten, at de spiser den og at den er næringsrik.

Underernæring blant eldre er et stort problem. Derfor har vi økt matbudsjettet på sykehjemmene og gitt beboerne mulighet til å velge mellom ulike retter. Så skal selvfølgelig Oslo kommune gjør vår del av jobben for å redusere klimagassutslipp, kjøttforbruk og matsvinn. Men det gjør vi på helt andre måter enn ved at byrådet går inn og endrer oppskriften på kjøttkakene i byens sykehjem. Kjøttkakene vi nå serverer på sykehjemmene våre, har like mye kjøtt som dem man kan kjøpe på butikken.

Forskjellen er at våre er mer næringsrike – og at de tydeligvis skaper langt mer debatt.

Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo (Ap)


Rett til å forsvare seg

I artikkelen «Hvorfor støtter folk Hamas?» skriver Aftenposten 14. mai at det israelske forsvaret har gjengjeldt Hamas’ angrep med hundrevis av raketter, og at Hamas har svart på samme måte. Det er feil.

Israel har rett og plikt til å forsvare seg. De gjør sitt beste for å unngå sivile tap og forsvarer seg i henhold til folkeretten. Det er militære mål de vil ramme, og de lykkes bedre enn natostyrkene gjør.

Hamas gjemmer seg blant sivile og sender raketter mot sivile mål. Det er noe helt annet enn «på samme måte». Hamas anklages for å bedrive krigsforbrytelser. Over 200 Hamas-raketter landet i Gaza og drepte mange sivile som inngår i statistikken over døde.

I faktaboksen står det at Israel har innført en streng blokade. Blokaden er mot innførsel av materialer og våpen som kan brukes til terrorangrep mot Israel. Men fra 18. mai er det blitt åpnet for å slippe inn humanitær hjelp.

Det er uheldig om Aftenpostens formuleringer støtter en myte om at forholdene i Gaza skyldes Israel. De skyldes Hamas, som prioriterer kampen for å utslette Israel fremfor egen befolknings velferd.

Jan Benj. Rødner, advokat

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt