Debatt

Sakharov hadde stor betydning for demokratiseringen. Har Navalnyj det samme formatet?

  • Mikkel Plum
    Mikkel Plum
    Forfatter og lærer, Bergen
Nobelprisvinner Andrej Sakharov og hans kone Jelena Bonner ved bysten av Alfred Nobel utenfor Nobelinstituttet i Oslo i 1989, 14 år etter at han mottok fredsprisen.

Den 21. mai i år ville Andrej Sakharov ha fylt 100 år.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Jeg beundrer mennesker som ikke lar seg kue, som ikke føyer seg, selv under forhold de er blitt ufrivillig påtvunget.

Mennesker som er seg selv, som tenker høyt og personlig. Som sier det de mener, uansett konsekvenser. Som forsvarer menneskers rett til frihet og demokrati under alle forhold.

Den russiske menneskerettighetsforkjemperen Andrej Sakharov var et slikt menneske.

Sakharovs åndelige, moralske og politiske betydning for demokratiseringsprosessen i Sentral-Europa var stor – kanskje den største.

Den 21. mai i år ville han ha fylt 100 år.

Myndighetenes behandling av Sakharov

Den harde medfarten Putin-kritiker og opposisjonsleder Aleksej Navalnyj og hans støttespillere får i Russland nå, bringer uvilkårlig tankene tilbake til de sovjetiske myndighetenes behandling av Sakharov.

Sakharovs åndelige, moralske og politiske betydning for demokratiseringsprosessen i Sentral-Europa var stor

I 1980 ble Sakharov sperret inne i den lukkede byen Gorki på ubestemt tid. Han satt isolert der til desember 1986, da det ble installert en telefon hos ham.

Generalsekretær Mikhail Gorbatsjov ringte og ba Sakharov komme til Moskva og hjelpe til med demokratiseringsprosessen.

Det er visst mer enn Navalnyj kan forvente av Putin.

Ikke hedret med ett ord

Behandlingen av Navalnyj stemmer helt med den måten arven fra Sakharov blir behandlet på. Den blir motarbeidet systematisk, eller forbigått i taushet, i Putins Russland.

Sakharov ble ikke hedret med ett eneste ord, hverken i forbindelse med 25-årsdagen eller 30-årsdagen for hans død, i henholdsvis 2014 og 2019.

Det er heller ingen tegn til at han vil bli hedret når det nå er 100 år siden han ble født, slik for eksempel Putins venn, forfatteren Alexander Solsjenitsyn ble hedret i 2018.

Institusjoner som arbeider med å videreføre Sakharovs verk, blir truet. Det gjelder for eksempel Sakharov-senteret og menneskerettsorganisasjonen Memorial. Putin beskylder dem for å være «utenlandske agenter» fordi de mottar økonomisk og moralsk støtte fra utenlandske fond.

Nøyaktig samme beskyldninger som Sakharov ble utsatt for mens han levde.

Retusjerer bort rivaler

Sakharovs venn, den tidligere politiske fangen Sergej Kovalev, sa til New York Times i 2014 at Putins motvilje mot Sakharov og den bevegelsen han representerte, blant annet betyr at dagens unge russere ikke er klar over hvem Sakharov var eller hva han sto for.

Det minner om den måten å retusjere bort rivaler på som Stalin var en mester i.

For Putin er klar over at hvis Sakharov var i live i dag, ville han vært en iherdig kritiker av presidenten hva angår alt fra Ukraina, Krim, Georgia og Moldova til behandlingen av Navalnyj.

For ikke å snakke om undertrykkelsen av annerledes tenkende og homoseksuelle, drap og forfølgelse av motstandere, fullstendig kontroll over domstolene og mediene ved at Putin har overført all makt fra parlamentet til presidenten, og at han bygger slott til seg selv.

Har Navalnyj Sakharovs format?

Sakharov døde en måned etter at Berlin-muren falt. Han nådde akkurat å oppleve begynnelsen til frihet i Øst- og Mellom-Europa.

Nå, da det kortlivede tilløpet til demokrati i Russland er forsvunnet igjen, har vi bruk for folk av hans format til å vise vei.

Har Navalnyj det formatet?

Oversatt fra dansk av Bjørg Hellum.

Les mer om

  1. Russland
  2. Aleksej Navalnyj
  3. Demokrati