Debatt

Ingen på feil side?

  • Forf>professor Emeritus
  • <forf>thomas Chr. Wyller<
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Verdirelativisme. Erling Fossen åpnet debatten om okkupasjonstiden med fokus på motstandens funksjon. Senere har han sveipet over en rekke andre emner, mange verd videre forskning. Men hans egen tilnærming lider av alvorlige svakheter. Harehoppende snuser han litt på alt og alle, finner fristende bytte både her og der og krydrer deretter løsrevne kunnskaper med hånsord.

I debattmøtet 9. januar (se Aftenposten 10. januar) viderefører han sin diffuse blanding av historiske aspekter. Men så avleverer han plutselig sitt eget normative budskap: «Under okkupasjonen var ingen på feil side.»

Med denne katt ut av sekken har hans angrep fått en ganske annen karakter. Nå er det ikke bare rettet mot Mil. org. s gjerninger og motstandsfolks renommé. Nå tar han stilling til selve det grunnleggende verdivalg som bar både den sivile og den militære motstandskamp. Dermed har han valgt en posisjon der han ikke bør dø i synden.

Kamp mot barbari.

Noen trenger i dag åpenbart å minnes om at vi for snart 70 år siden var i kamp mot et barbari uten sidestykke i verdenshistorien. Nazismens brutale rennesteinsprofil var velkjent lenge før 9. april, inhumant var dens menneskesyn, drepende var den for alt fritt åndsliv, markant antidemokratisk var dens politiske ideologi. Det industrialiserte mord på jøder og sigøynere lå i kortene lenge før det nådde sitt groteske klimaks i Auschwitz. Gjennom militær okkupasjon og politisk nyordning siktet et kombinert tysk og norsk voldsregime seg inn mot å torpedere fundamentale menneskelige verdier.

Dette var hva krigen gjaldt. Den dreide seg dypest sett om en kulturkamp mot et system som truet med å skru alt menneskeverd århundrer tilbake.

Ingen på feil side, Fossen?

Jeg ser i hans utspill et holdningsmønster karakteristisk for tidens postmoderne verdirelativisme. For den er verdier luftige konstruksjoner, den ene hverken bedre eller dårligere enn den andre. Alt er like riktig og like galt, objektiv moral finnes ikke, ingen ideologier, bare brokker av løse meninger. Alt er like kjekt og derfor tillatt, intet av verdi er verd noen kamp.

Som krigsaktør – født i 1922 – har jeg selvsagt intet monopol på noen endelig historisk fortolkning. Men fortsatt er jeg et sannhetsvitne om hva jeg en gang opplevde. Og ingen kjekk postmoderne verdirelativist skal komme her og belære meg om hva jeg kjempet for og hva jeg kjempet mot. I verdikampen var noen på feil side.

Kanskje jeg kan nå frem til Fossens forståelse via denne markering: Under krigen sloss vi også for hans rett til etterpå fritt å kunne kritisere vår kamp.

Les mer om

  1. Debatt