Debatt

Hvorfor trenger vi et forbud for å hjelpe cannabisbrukere, men ikke et alkoholforbud?

  • Roar Mikalsen
    Roar Mikalsen
    Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) trenerer en mer helhetlig ruspolitikk, skriver Roar Mikalsen.

Vi trenger en mer helhetlig ruspolitikk. Stortinget bør kreve svar fra justisministeren.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Riksadvokatens direktiver er klare, men Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, sier til NRK at politiet ikke tar sjansen på å gripe inn mot rusbrukere fordi de frykter å bli anmeldt eller henges ut i sosiale medier.

Også lederen for politijuristene, Are Skjold-Frykholm, etterlyser bedre gjennomgang av lovverk. Det er gode grunner for at politiet ikke lenger vet når de kan gripe inn.

Uforholdsmessige maktmidler

Bakgrunnen for politiets fortvilelse er at grunnlaget for straff er borte. I over 20 år har avkriminalisering vært faglig anbefalt. Med rusreformen ble menneskerettighetsbeskyttelse relevant. Rusreformutvalgets rapport var klar på at straff ikke kan forsvares, og at bevisbyrden påhviler de som vil straffe. Men hverken riksadvokatens føringer eller Høyesteretts avgjørelser har tatt et oppgjør med vilkårlig forfølgelse.

Vi ser dette på systemet med terskelverdier, som ikke skiller bruk fra salg. Dette gir mening kun om tilbud og etterspørsel vris til en offer- og overgriperkontekst. Brukere umyndiggjøres, og selgere demoniseres. Men hvordan forklares forskjellsbehandlingen fra alkohol? Hvorfor trenger narkotikabrukere umyndiggjøring og tvang, mens alkoholbrukere overlates til egen dømmekraft?

Høyesteretts behandling tilbyr ingen svar og tilfredsstiller ikke kravene til kvalitetssikring på rusfeltet. Vi ser dette på legitimering av straff. Høyesterett mener at straff for befatning med narkotika forfølger et legitimt formål ut fra justisdepartementets drøfting i Ot.prp.nr. 22 (2008–2009). På side 93 og 94 gir departementet sin forklaring på hvorfor de ikke vil følge forslaget fra straffelovkommisjonens flertall om å avkriminalisere bruk av narkotika.

Man må ha gode grunner for å avvise et fagpanel som påpekte byrden ved straff og forskjellsbehandling fra alkohol. Men departementet viser til vern av grunnleggende verdier.

Dette er problematisk fordi stadig flere, inkludert rusreformutvalget, hevder at forbudet ikke har redusert tilbud eller etterspørsel. Tvert imot har det gitt økt kriminalitet, stigmatisering, sykelighet og dødelighet. Dersom kuren er verre enn sykdommen, står ikke mål og middel i et troverdig forhold.

Vilkårlig forfølgelse

Politiets usikkerhet må sees i lys av dette. Vern av svakerestilte grupperinger er en viktig del av statens ansvar. Politijuristenes leder mener at en «lappeteppeløsning» ikke holder mål. Det er derfor på høy tid at justisministeren ser på bekymringene. Hva slags signal sender en politikk som kriminaliserer uproblematisk rusbruk, gjør rusbruk mer farlig enn nødvendig, og straffer selgere av mindre farlige stoffer enn dem staten selv selger?

Hvorfor er det nødvendig med straff?

Å straffe folk for adferd som er mindre skadelig enn lovlig regulert adferd, ligner mer på fanatisme enn fornuftsbasert bekymring. Hvordan er ruspolitikken forskjellig fra vilkårlig forfølgelse? Hvorfor trenger vi et forbud for å hjelpe cannabisbrukere, men ikke et alkoholforbud for å begrense skadene som alkohol påfører samfunn og lokalmiljø? Hvorfor er det nødvendig med straff?

I den grad slike spørsmål står ubesvart, videreføres vilkårlig forfølgelse. Politiet gjør derfor rett i å etterlyse bedre gjennomgang av lovverk, og Stortinget bør kreve svar fra en justisminister som trenerer mer helhetlig ruspolitikk.

Les også

  1. Aftenposten mener: Stortinget må rydde opp i rot om rus

  2. Kommentar: Politiet som undervurderte sine motstandere

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Rus
  2. Alkohol
  3. Narkotika