Debatt

Kort sagt, torsdag 10. mars

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Ukraina. Villa Biermann. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En voldsom frykt har rådet gjennom generasjoner. Det finnes likevel håp.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Jeg ber om å se slutten på Putins Russland. Inntil videre så ber jeg for Ukraina.

Forakt, skam, sinne, sorg og hjelpeløshet. Det er følelser jeg og mange russere bærer på om dagen.

Hvorfor er det ikke flere som tør å kjempe åpent mot regimet?

Frykt som råder og tar livet av alt: En voldsom frykt har rådet gjennom generasjoner. Det er frykt for å ytre sin mening, legning, for å kritisere regimet og religion.

Det er jo lett å være rebell i kjellerleiligheten sin fra Oslo, realiteten er noe annet i Moskva. Om du er heldig, så blir du ikke skadet for livet under arresten eller i fengselet. 20 års fengsel og landsforræderi er dommen for å støtte Ukraina.

Dette er frykten mange russere kjenner på. Men de aller modigste tør, våger og kjemper. Jeg beundrer dem!

Fryktledelse: Russere har ikke demokratisk valgt Vladimir Putin. Putin holder en hel nasjon som gisler.

Korrupte nikkedukker i nasjonalforsamlingen, valgfusk, nedstenging av uavhengig presse og endring av grunnloven gjør det nærmest umulig å vekke en sterk og samlet opposisjon.

Det er fryktledelse i en politistat.

Et håp om Svanesjøen: Men det finnes likevel håp når unge russere stiller til protest, når mine venner ikke tier, og mange i kultureliten viser forakt for regimet.

I august 1991 satt russere klistret til TV-skjermen og så på Svanesjøen i reprise. 300.000 demonstrerte i Moskva, det foregikk et statskupp.

Jeg håper og ber om at vi snart kan se Svanesjøen i reprise. Det ville være enden på dagens terrorregime, Putins Russland.

Inntil videre så ber jeg for Ukraina!

Vladislav Kazanskiy, norsk russer, forretningsutvikler i et teknologiselskap


Vil vi akseptere at Ukraina faller?

Ukrainerne kjemper en heroisk kamp mot en russisk invasjon. Men hva skjer hvis de ikke klarer å stå imot overmakten?

Vil de være i stand til å utkjempe en geriljakrig hvis forsyningslinjene blir brutt? Vil de klare å yte motstand, hvis president Vladimir Putin setter inn sitt undertrykkelsesapparat?

Jeg frykter det verste.

Mange håper at sanksjonene skal føre til et regimeskifte i Russland og en tilbaketrekning av russiske styrker. Men sanksjoner virker sjelden raskt, og effekten er usikker.

Ukrainas president har bedt, nei tryglet, om en flyforbudssone over Ukraina. Nato har sagt nei, fordi håndhevelsen vil kunne innebære at Nato-fly må skyte ned russiske fly, med fare for krig mellom Russland og Nato. Men trusselen mot fred, sikkerhet og demokrati i Europa vil bestå, ja kanskje øke, hvis Putin ikke stoppes i Ukraina.

Jeg mener vi må være villige til å risikere mer enn det vi gjør i øyeblikket. Det bør vurderes å kombinere en flyforbudssone med en klar melding om at Nato ikke vil bringe krigen inn i Russland.

Så får det bli opp til Putin om han vil utvide konflikten.

Kåre Erlend Ødegård, Stavanger


Ingen Villa Biermann i Biermanns gate

Det er kanskje tvilsomt å kritisere Aftenposten for noe så lite viktig som feil navngivelse når en statsleder insisterer på å kalle sin krig en «militærteknisk operasjon».

Men praktbygget som Aftenposten omtaler 3. mars som «Villa Biermann», burde etter gammel oppkallingsskikk kalles «Ringnes-villaen» etter sin byggherre Amund Ringnes.

Vi kjenner bare én Biermannsgård i Oslo, Maridalsveien 78, hvor Johan Fredrich Biermann (1771-1852) har bodd. En annen gate på Sagene er oppkalt etter ham som takk for «De Biermannske legater» og andre gode gjerninger.

Ingen med navnet Biermann har bodd i Biermanns gate 6, og det bør hverken Aftenposten eller de nye eierne kalle den. «Ringnes-gården» er mulig, men da kan forvekslinger oppstå med en stor gård i Krødsherad, inntil videre i «Viken».

Ringnes-villaen er litt problematisk, for det navnet kan også brukes om Colletts gate 43, oppført for Amunds bror Ellef Ringnes i 1887.

Lars Roede, Asker


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ukraina
  3. Oslo