Debatt

Politiet må handle – og granskes

  • Knut Olav Åmås
    Knut Olav Åmås
    Direktør, Stiftelsen Fritt Ord
11. oktober 1993 ble forfatteren Salman Rushdies norske forlegger William Nygaard (bildet) skadet i et attentat i Oslo. Her er Nygaard avbildet i 2018.

Etterforskningen av attentatet mot William Nygaard bærer preg av en 28 år lang politiskandale fra start til slutt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er underlig hvis de to siktede i attentatet mot William Nygaard ikke nå blir etterlyst internasjonalt (ved en såkalt «red notice» gjennom Interpol) og i beste fall blir utlevert til Norge for rettslige avhør.

Dette ser ut til å være det eneste lovende som kan skje etter 28 års etterforskning av attentatet mot forlagsdirektør William Nygaard mandag 11. oktober i 1993.

NRK har nå avslørt at de to som ble siktet i 2018, da sakens foreldelsesfrist nærmet seg, er en tidligere høytstående diplomat ved den iranske ambassaden i Oslo og en libanesisk statsborger.

Siktelsen var alvorlig: forsøk på overlagt drap og ved våpenmakt å sette betydelige samfunnsinteresser i fare. Norge har imidlertid ikke utleveringsavtale med Libanon og Iran, så pågripelse av de to er avhengig av at de krysser landegrenser.

Hva er skjedd siste tre årene?

Uten NRK og journalist Odd Isungsets undersøkende journalistikk i saken ville vi ikke visst noe om disse fakta i saken. Lite tyder på at Kripos har bedrevet særlig aktiv etterforskning i saken de siste tre år. Ja, det virker generelt ikke å ha skjedd særlig mye fra politiets side de siste 20 år i attentatet mot Nygaard. Saken er endatil blitt henlagt og gjenåpnet.

Etterforskningen kom skjevt ut helt fra starten. Etterforskningslederen visste ikke hvem William Nygaard var og kjente ikke til hans utgivelse av Salman Rushdies bok «Sataniske vers» i 1989 og fatwaen (dødsdommen) som regimet i Iran hadde avsagt mot alle som hadde hatt befatning med å utgi boken.

Politiet kalte koblingen til dette sporet for «medieskapt». Til tross for at det i Norge i 1989 var blitt arrangert massedemonstrasjon mot boken i Oslo med 3000 deltagere, og at branner ble påsatt i bokhandler i Oslo og på Rykkinn.

En oversetter ble drept og en annen forsøkt drept i 1991. I 1993 omkom et trettitall mennesker i en hotellbrann i Tyrkia, der en person som hadde befatning med Rushdies bok, bodde.

Først etter fem år erkjente politiet at attentatet mot Nygaard kunne ha sammenheng med Rushdie-saken. Men helt fra starten av har spor pekt mot konkrete personer og også den iranske ambassaden – og det har vært veldig vanskelig ikke å erkjenne at saken var et terroranslag og et fundamentalt angrep på ytringsfriheten.

Når vi nå har fått bekreftet via NRK at den ene siktede er tidligere høytstående diplomat, er det mulig statsterrorisme som etterforskes. Attentatet mot Nygaard var et viktig element i Rushdie-saken som pekte fremover mot karikaturstriden og islamistisk terror de siste tiårene.

Les også

Harald Stanghelle: Ny sprengkraft i saken om attentatet mot William Nygaard

En 28 år lang politiskandale

Vi vet ikke om det skjer noe som helst av betydning i saken nå. Etterforskningen av attentatet mot Nygaard bærer preg av en 28 år lang politiskandale fra start til slutt.

Forfatter og journalist Odd Isungset har gjennom flere bøker, dokumentarfilmer og aktiv journalistikk i alle disse årene dokumentert hvor mye påfallende og underlig som har skjedd i politiet i saken: Bevismateriale som er forsvunnet, sviktende kommunikasjon, somling med avhør, oppsiktsvekkende pågripelser, like underlige løslatelser, påfallende rask nedtrapping av etterforskningen og henleggelse av hele saken er bare noen av ingrediensene.

Saken er så alvorlig at regjeringen bør sette ned en offentlig, uavhengig granskingskommisjon som gjennomgår hele denne snart tre tiår lange terrorsaken.

Justisdepartementet vil trolig svare at dét ikke er mulig så lenge saken ikke er avsluttet. Da bør Riksadvokatens holdning være at politiet må handle – eller avslutte saken etter 28 år. Alternativet er at Stortinget ber om en omfattende redegjørelse for saken.

For den er blitt en nasjonalt traume på linje med Palme-saken i Sverige. Det vil si: Den burde iallfall være det, men forsvinner fra offentlighetens søkelys i mange år av gangen – fordi ingenting skjer.

At identiteten til de to siktede nå er avslørt av NRK etter tre år, gir et visst håp – hvis politiet mener det finnes grunnlag for å gå videre og handle. Det trenger vi snart svar på. Saken må avsluttes.

Og så må politiets arbeid gjennom 28 år settes under offentlig gransking.

Stiftelsen Fritt Ord ga i 1994 Fritt Ords Pris til William Nygaard.

I 2018 fikk Odd Isungset Fritt Ords Honnør.

I 2015 utlyste Fritt Ord sammen med Forleggerforeningen og Aschehoug forlag en dusør på to millioner kroner for avgjørende tips i Nygaard-saken.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. William Nygaard: «Å bli skutt er ingen prestasjon»

  2. Ketil Bjørnstad: – Et ufattelig svik mot William Nygaard

Les mer om

  1. William Nygaard
  2. Politiet
  3. Ytringsfrihet