Forgiftning av debatten om kommunisme

  • Lars Borgersrud
Debatten startet i sommer da professor Bernt Hagtvet (bildet) skrev en kronikk om forfatteren Dag Solstad og kommunisme.

Lars Borgersrud svarer Bernt Hagtvet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Med henvisning til StĂ©phane Courtois’ bok om kommunismens ofre fortsetter Bernt Hagtvet i Aftenposten 20. august Ă„ gjĂžre Dag Solstad ansvarlig for 100 millioner menneskeliv. Det er like usaklig som da han i 2016 kalte en annen stor forfatter, Kjartan FlĂžgstad, for en «klovn». Hagtvet avlegger ogsĂ„ meg en visitt.

En viktig grunn til at Courtois’ bok er omstridt, er at den ikke skiller mellom kommunisme som politisk ideologi og hva stater, politiske partier, grupper og enkeltpersoner har gjort i kommunismens navn.

Hagtvedt bruker samme teknikk. Dermed blir drepte under Stalins regime, drepte i en rekke kriger etter andre verdenskrig, ja, andre verdenskrig i seg selv, ofre for «kommunismen».

Det HÞlmebakk kalte «brÞnnpissing»

Med denne logikken blir de som er tilhengere av kommunismens ideer om frihet for alle mot kapitalisme og imperialisme, potensielle forbrytere.

Med en slik logikk blir de som bekjenner seg til islam, gjort ansvarlige for IS- og Al-Qaida-terror. De som tror pÄ kristendommen, blir gjort ansvarlige for de uhyrlighetene som er begÄtt i kristendommens navn siden antikken.

Ja, de som bekjenner seg til de humanistiske ideene om spredning av Vestens demokrati og kvinnefrigjĂžring, blir skyldige i 20 Ă„rs okkupasjon av Afghanistan.

De fleste vil forstÄ at det er urettferdig Ä hevde dette. Men det er denne teknikken Hagtvet bruker. Det er en forgiftning av debatten. Forfatteren SigbjÞrn HÞlmebakk kalte det «brÞnnpissing».

Forskjellige utgaver

Courtois’ bok er ogsĂ„ omstridt pĂ„ grunn av kildebruken, som vist for Norge i min forrige replikk.

Selv om Hagtvet selvfÞlgelig har rett i at det ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen, sÄ har det en viss betydning for vurderingen av Þvrige opplysninger.

Kilden, Torgrim Titlestad, som selv har produsert et enestÄende defensorat for kommunisten Peder Furubotn med boken I Stalins skygge (1997), gir i nettutgaven 20. august et forvirrende bilde av hva som stÄr i de forskjellige utgavene av boken.

Jeg har 13. august gjengitt hva som stĂ„r om «gunfight» i den engelske utgaven. Det er direkte sitat. I den franske utgaven stĂ„r det (s. 364) ikke noe om skuddveksling, men det stĂ„r at « ... Furubotn ... qui, connessant les mĂ©thodes soviĂ©tiques, s'Ă©tait retranchĂ© chez lui des amis armĂ©s. À la suite de cet vĂ©ritable ’rodĂ©o’ digne d'un film policier, le PCN perdit l'essentiel de ses forces vives militantes».

AltsĂ„ at Furubotn hadde forskanset seg med vĂŠpnede venner, og at i den pĂ„fĂžlgende ’rodeo’ mistet NKP det meste av sine militante styrker.

I den svenske utgaven (s. 340) er ’rodeo’ og ’gunfight’ blitt slik: «Furubotn ... hade förskansat sig i sitt hem med bevĂ€pnade venner. Efter denne uppgörelse, vĂ€rdig en TV-deckare, förlorade NKP största delen av sin kraft.»

Om det er ’rodĂ©o’, ’gunfight’ eller ’TV-deckare’ som Titlestad har opplyst Courtois, er ikke sĂ„ enkelt for oss Ă„ vite. For alle tre utgavene viser til Titlestads bok uten sidehenvisning. Men fremstillingen av denne hendingen i de tre utgavene er uansett tĂžv.