Debatt

Hvordan kan vaksiner ha alvorlige bivirkninger?

  • Dag Bratlid
    Dag Bratlid
    professor emeritus, barnelege
Ved infeksjoner eller vaksiner reagerer ulike personer ofte forskjellig, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto.

Gener, alder og kjønn kan ha noe å si - i tillegg til dagsformen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vaksiner er, som alle legemidler, forbundet med risiko for alvorlige bivirkninger. Flere av disse er udiskutable: anafylaktisk sjokk hos svært allergiske individer, skader på grunn av uren vaksine og feilaktig bruk av vaksine.

Bortsett fra svineinfluensavaksinen i 2009 er alvorlige bivirkninger av vaksiner ellers meget sjeldne. Den gang fikk flere hundre personer i mange land, særlig barn og unge, den alvorlige sykdommen narkolepsi.

Flere årsaker

Bivirkninger av vaksiner kan ha både genetiske og immunologiske årsaker.

Ved infeksjoner eller vaksiner reagerer ulike personer ofte forskjellig. Noen blir veldig syke, med høy feber, nedsatt muskelkraft og omtåkethet. Andre har et mye mildere sykdomsforløp.

Nyere forskning har vist at dette kan skyldes variasjoner i gener som bestemmer hvordan kroppen reagerer på slik akutt stimulering av immunapparatet. Etter svineinfluensavaksinen var det også bare personer med vevstypen HLADQ6 som utviklet narkolepsi.

Det er i tillegg gode holdepunkter for at immunologiske forhold ved selve vaksinen er av betydning. Denne sammenhengen er best dokumentert for bivirkninger som også forekommer som såkalt autoimmune sykdommer, som ITP (Immun Trombocytopen Purpur) og narkolepsi.

For noen vaksiner vil antistoffene som dannes, ikke bare rette seg mot smittestoffet. De vil også binde seg til blodplatene (trombocyttene), som er viktige for å opprettholde en normal blodlevring, og ødelegge disse med trombopeni (lave blodplater) og blødninger som konsekvens.

I en studie av mer enn én million barn i alderen 0–18 år konkluderte man med at over 70 prosent av tilfellene med ITP var forårsaket av en slik kryssreaksjon etter vaksinering i barnevaksinasjonsprogrammet.

Også den lignende bivirkningen VITT (vaksineindusert trombopen trombose) etter Astra Zeneca-vaksinen, med blødninger, tromboser, hjerneslag og død, skyldes sannsynligvis en slik kryssreaksjon, slik norske forskere har påvist.

Narkolepsi etter svineinfluensavaksinen er sannsynligvis også forårsaket av en slik kryssreaksjon. Vaksineresponsen rettet seg ikke bare mot viruset, men også mot de hjernecellene som regulerer søvn og våkenhet, og ødela disse.

Individuelle egenskaper

Etter svineinfluensavaksinen var det bare noen få individer med vevstypen HLADQ6 som fikk narkolepsi, selv om denne vevstypen finnes hos så mange som 20 til 30 prosent av befolkningen. Disse må derfor ha hatt en annen sårbarhet i tillegg til den genetiske.

De fleste tilfellene av narkolepsi var hos barn og ungdom. Sårbarheten kan derfor være knyttet til ulike faser av individets vekst, utvikling og hormonelle modning.

Lignende forhold har også vært funnet for ITP, som synes å forekomme i ulik hyppighet i ulike aldersgrupper etter ulike vaksiner.

Også bivirkningsstatistikken fra Legemiddelverket viser store kjønns- og aldersforskjeller i hyppighet av bivirkninger etter koronavaksinene. Totalt er det hittil (pr. 7. september i år) blitt meldt inn 31.180 bivirkninger, hvorav 16.865 (54 prosent) er behandlet.

Av disse er 2634 klassifisert som alvorlige og har forekommet dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn, henholdsvis 1756 mot 878.

Når det gjelder bivirkningen myokarditt (betennelse i hjertemuskelen), er det meldt om 49 tilfeller, med en stor overvekt hos unge menn.

I tillegg til genetiske og immunologiske forhold kan derfor både alder og kjønn (det vil si utvikling og hormoner) forklare hvorfor bivirkninger fordeler seg forskjellig i befolkningen.

Hvor hyppige er alvorlige vaksinebivirkninger?

Tall fra USA viser at alvorlige bivirkninger i barnevaksinasjonsprogrammet forekommer så sjelden som noen få pr. million satte vaksinedoser.

Det finnes ikke gode tall for svineinfluensavaksinen, men de er antagelig på mellom 100 og 200 alvorlige bivirkninger pr. million vaksiner.

For koronavaksinene synes de alvorlige bivirkningene å være hyppigere. Ut fra rapportene fra FHI og Legemiddelverket er det 376 tilfeller pr. million doser og dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn.

Hjertebetennelse hos unge menn (12-39 år) forekommer også relativt hyppig, med ca. 68 tilfeller pr. million vaksiner.

Dette er høye tall for alvorlige bivirkninger. Men de er av myndighetene vurdert som akseptable ut fra målet om en fullvaksinert befolkning.

Syke personer bør ikke vaksineres

Bivirkninger av vaksiner bestemmes derfor av en rekke biologiske forhold, som genetikk, immunologi, alder, kjønn og andre.

I tillegg er det sannsynlig at individets sårbarhet også påvirkes av dagsformen.

I barnevaksinasjonsprogrammet er det en generell instruks at barn som er syke eller har feber av ukjent årsak, ikke skal vaksineres før en uke eller to etter at de er blitt friske.

Slike symptomer kan tyde på at barnet har en infeksjon som også stimulerer immunapparatet. En tilleggsstimulering fra en vaksine kan da være uheldig.

Mange barnevaksiner inneholder flere enkeltvaksiner (MMR, Trippel etc.).

Dersom et barn reagerer sterkt på en slik vaksine, er det derfor som et føre var-prinsipp vanlig å sløyfe én eller flere av disse enkeltvaksinene i neste runde, fordi den immunologiske stimuleringen kan ha blitt for sterk. I stedet gis vaksinen som en enkeltvaksine på et senere tidspunkt.

Den samme forsiktighetsregelen bør også gjelde for voksne.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Vaksine
  2. koronavaksine