Debatt

Til den nye regjeringen: Hva er forskjellen på kode rød for pandemien og for klimaet?

  • Per Ingvar Haukeland
    Per Ingvar Haukeland
    økofilosof og professor, Universitetet i Sørøst Norge
Den nye regjeringen må vise mot og gå sammen med Cicero og snarest kalle inn til en pressekonferanse om radikale strakstiltak som responderer på klimakrisen, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser flommen i Belgia i sommer.

Klarer vi ikke å håndtere to kriser samtidig?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når brannvesenet hører kode rød, er det brann og dermed utrykning på sekunder. Kode rød på sykehuset betyr at du slipper det du har i hendene, og løper. Pasientens tilstand er livstruende, og det er ingen tid å miste.

Den 12. mars 2020 sendte regjeringen, med Folkehelseinstituttet (FHI) i ryggen, ut «kode rød» for pandemien. FHI advarte klart og tydelig: Gjør vi ikke radikale grep, kan situasjonen løpe ut av kontroll.

Regjeringen reagerte umiddelbart. Alle partier på Stortinget var enige. Ingen velgere ble spurt. Noen mente at nedstengingen kom i seneste laget. Over hele verden ble tilsvarende grep gjort, og verdensbefolkningen måtte bare innrette seg.

En slik omstilling og nedstenging av verden har vi ikke sett maken til.

Den 9. august i år ble FNs klimapanels sjette rapport sendt ut, og FNs generalsekretær sendte ut en «kode rød» for klimaet. Det står om livet.

Hva er forskjellen mellom kode rød for pandemien og kode rød for klimakrisen?

Umulig å håndtere to kriser samtidig?

Under pandemien ble sterke virkemidler akseptert på grunn av tillit til både politikere og vitenskapsfolk. Folk aksepterte at disse var nødvendige for å håndtere situasjonen og få det bedre senere.

At vitenskapsfolk sier fra, er ikke nok. Politikerne på tvers av partipolitiske forskjeller må ha mot til å følge opp med radikale grep.

Espen Rostrup Nakstad ble et ansikt utad. Ikke bare for FHI, men for regjeringens grep. Han er lege, jurist og forfatter, kort sagt en fagperson som kan formidle. I tillegg er han jovial og folkelig i formen – noe som for mange vekker tillit.

På tross av enkelte pandemiskeptikere, spesielt til vaksinen, stoler over 90 prosent av befolkningen på FHIs råd. Nakstad kom nylig ut med bok med tittelen Kode rød.

Det er også tverrpolitisk enighet om at klimakrisen er her. Og tiltak for å håndtere pandemien, som mindre reising, virker også positivt med tanke på klimakrisen.

Men kode rød for klimaet betyr tydeligvis ikke det samme. Klarer vi ikke å håndtere to kriser samtidig?

Hvorfor tospann med FHI, men ikke Cicero?

Verden over rammes folk mye hardere av klimakrisen enn av pandemien. Flere mennesker dør av klimarelaterte lidelser, og kostnadene for samfunnet er større.

Klimapsykolog Per Espen Stoknes på BI sier i boken Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming at klimakrisen handler om fem sperrer for handling:

  • Problemet oppleves for langt unna.
  • Vi ønsker ikke å høre om ting som er ille.
  • Vi fornekter alvoret i situasjonen.
  • Vi prøver å dementere vår rolle.
  • Vi har investert i en livsstil vi ikke vil endre.

Løsningene, ifølge Stoknes, er å gjøre endringene sosiale, enkle og støttende, gi klare signaler med positive tilbakemeldinger på at grep nytter og bygge en ny fortelling om hvorfor vi gjør det vi gjør. Vi må se sammenhengen mellom det nære og det fjerne.

Greta Thunberg, som før pandemien ropte «kode rød» og formante alle til å handle som om huset vårt brenner, sa i en nylig dokumentar om sitt engasjement: «Ikke lytt til meg, men til vitenskapen!»

Vi har et vitenskapelig forskningsinstitutt på klimaområdet, Cicero, som bygger sin virksomhet, slik FHI gjør, på solid vitenskapelig forskning med klare råd til regjeringen. Hvorfor går da regjeringen i tospann med FHI og ikke med Cicero?

Vi trenger tydelige grenser

Hvordan ville en TV-debatt 12. mars i fjor blitt mottatt, da smittetallene raste i været, om politikere diskuterte tiltak som skulle få effekt om noen år?

Folk ville ikke tatt dem seriøst. Det er i dag grepene må tas.

Mange har under pandemien klart seg med mindre reising, og flere byer er blitt mer levelige, med mindre forurensning. Om vi skal nå klimamålene, trenger vi tiltak som setter grenser for forbruk og produksjon som forverrer situasjonen, som strømforbruk, reiser og naturbruk. Vi trenger å spore klimaavtrykket ikke bare på mat, men på alle varer. Frihet under ansvar betyr ikke at alt går.

Som med pandemien, vil grensene svi.

Men dersom vi er orientert om hvorfor de er satt, kan vi ha tillit til at de er nødvendige og tilpasse oss dem for å få det bedre senere. Samtidig som vi tar vare på dem som sliter i omstillingen.

Innenfor grensene finnes også løsninger og mulighetsrom for jobb, fritid og velferd. Og som filosofen Arne Næss påpekte: En radikal endring i levemåte kan være berikende og gledesfylt. Vi kan komme nærmere det som betyr noe i livet.

Den nye regjeringen må vise mot og gå sammen med Cicero og snarest kalle inn til en pressekonferanse om radikale strakstiltak som responderer på klimakrisen.

Kode rød betyr at det er nå det gjelder!


Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. Pandemier
  3. Koronaviruset