Norge bør lage en langtidsplan for å styrke det psykiske helsevernet

  • Svein Haugsgjerd
  • Susanne Engell
Veum psykiatriske sykehus ble stengt og tilbudet flyttet til andre lokaler i 2015.

Eksisterende psykiatriske sykehus legges ned med planer om samlokalisering. For pasientene er det et stort tap.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Både den tidligere og den nåværende helseministeren har lovet at det skal satses mer på psykisk helsevern.

Men hvordan har de tenkt at det skal foregå?

Danmark har nylig presentert en 10-års plan for sterkere faglig innsats for barn, unge og voksne med psykiske lidelser.

Bakgrunnen er at man der, i likhet med i Norge, har bygget ned behandlingskapasiteten, særlig overfor voksne med alvorlige lidelser. Samtidig har man opplevd fall i rekrutteringen av fagfolk til psykiatrien.

De prioriterte innsatsområdene er:

  • Økt innsats overfor barn og ungdom i risikosoner.
  • Sterk økning av behandlingstilbudet til mennesker med alvorlige lidelser.
  • Styrket oppbygging av tverrfaglige og evidensbaserte fagmiljøer.
  • Sterkere satsing på forskning og annen kunnskapsutvikling.

Følger av påkjenninger

I dag er det enighet om at psykiske lidelser ikke er hjernesykdommer, men følger av stressfylte påkjenninger gjennom livsløpet hvor det gjelder å finne sin plass i relasjoner – intime, sosiale og arbeidsmessige. Det gjelder fra spebarnstiden, gjennom barndom og pubertet frem til overgangen til voksenlivet.

Alvorlige traumer i voksen alder kan også utløse psykisk lidelse, noe vi stadig ser i en verden preget av kriger og flukt.

På denne måten skiller psykiske lidelser seg fra de fleste kroppslige sykdommer.

Diagnosene i psykiatrien settes ikke ut fra blodprøver eller hjernebilder (CT og MR), men ut fra observert og fortolket adferd.

God behandling

Det er heller ingen entydig sammenheng mellom en psykiatrisk diagnose og hvilken behandling som bør tilbys overfor den enkelte pasient.

God behandling bygger på etableringen av et tillitsforhold mellom pasient og behandler(e). En slik relasjonsbygging krever personlig kontakt over tid. Medikamentell behandling kan være indisert i mange tilfeller, men da som et hjelpemiddel i tillegg til relasjonskontakten.

Å skaffe seg behandlingskompetanse innen alle de aktuelle yrkesgruppene som er nyttige i psykisk helsevern, krever læring av erfaring over lang tid. Slik læring skjer under rikelig veiledning, individuelt og i grupper.

For å bygge opp sterke tverrfaglige, evidensbaserte og forskningsorienterte fagmiljøer kreves det et rikt nettverk av kompetente veiledere og en velutviklet kultur for kunnskapsformidling mellom de ulike behandlingsnivåene. Disse er blant andre barne- og ungdomspsykiatri, tidlig intervensjonsteam for psykoser, døgninstitusjoner og kommunale team.

Dette krever ikke bare et stort økonomisk løft. Det kreves også en helt annen grad av faglig autonomi enn det som er mulig innenfor dagens organisering med helseforetaksmodellen.

Tomtesalg er et stort tap

Foretakene synes i dag å satse på nedleggelse av de eksisterende psykiatriske sykehusene og selge disse verdifulle tomtene, fellesskapets eiendom, til private eiendomsutviklere.

Dette har allerede skjedd med sykehusene Veum og Lier. Blakstad og Åsgård med flere står for tur.

Begrunnelsen er at tomtesalgene skal innbringe egenkapital til helseforetakets slunkne kasse. For pasientene innebærer det derimot et stort tap.

Sykehusenes plassering i rolige, naturskjønne omgivelser er valgt nettopp for å kunne tilby disse menneskene opplevelsen av å kunne skjerme seg mot byens larm og stress. De kan bruke utearealet til trygghetsskapende opplevelser og helsebringende aktivitet.

Døgnbehandling av psykiatrien skal heretter dyttes inn en etasje i store, nybygde somatiske sentralsykehus. Det planlegges samtidig ytterligere nedskjæring av plassene for døgnbehandling, i Oslo med 25 prosent.

Allerede i dag medfører dette at mange pasienter med alvorlige symptomer utskrives altfor tidlig. Dette fører til overbelastning både for kommunehelsetjenesten og for de pårørende.

Vi har også sett at denne praksisen med altfor tidlige utskrivninger iblant kan føre til voldelig utagering med dødsfall til følge.

Utsett nedleggelser

Norge bør utarbeide en langtidsplan for styrking av det psykiske helsevernet som helhet, slik den danske regjeringen har gjort.

For å få til en reell styrking, i gavnet og ikke bare i navnet, må psykiatrifagets særegne karakter erkjennes. Nødvendigheten av fagfeltets autonomi må respekteres.

Nedleggelse av eksisterende behandlingsinstitusjoner og planer om samlokalisering må derfor utsettes inntil det er foretatt en grundig konsekvensutredning. Den må foretas på et faglig og ikke et bedriftsøkonomisk grunnlag.

Begge innleggsforfatterne er medlemmer av Nasjonal aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene.