Kunne improvisasjon fra politiet ha forhindret Kongsberg-drapene?

Improvisasjon burde vurderes som en viktig politimessig arbeidsmåte.

Tragedien fra Hyttegata i Kongsberg i fjor har fått fornyet oppmerksomhet i mediene de siste dagene. Mange undrer seg fortsatt over beredskapen til politiet. Hva var grunnen til at tre polititjenestemenn, hvorav to bevæpnede, ikke straks klarte å passivisere bueskytteren? Kunne de forhindret at han kom seg ut av forretningslokalet og deretter knivdrepte fem personer?

Klandrer ikke tjenestemennene

Politiets eget granskningsutvalg har imidlertid ikke funnet grunn til å klandre tjenestemennene. Utvalget har vel gjort de riktige vurderinger. De har lagt til grunn at tjenestemennene ikke så for seg at bueskytteren skulle lykkes i å lure seg ut av lokalet. De trakk seg derfor noe tilbake og avventet forsterkninger. Dernest fikk gjerningsmannen med kniv i hånd fullføre sin grusomme og syke agenda, som var å drepe fleste mulig mennesker.

Sett at de tre polititjenestemennene hadde innsett en slik mulig utviklingsrekke, med massedrap til følge, kunne de ikke ha ventet på forsterkninger. Da måtte de straks forsøkt å passivisere bueskytteren med de utilstrekkelig ressursene de hadde til rådighet. De måtte ha improvisert – og dermed sette egne liv på spill. Da hadde det kommet særdeles godt med om de behersket improvisasjonens kunst.

Mangel i politiutdanningen

Var situasjonen i Kongsberg helt spesiell? Egentlig ikke. Det er et jevnlig problem som dukker opp i politiet at foreskrevne instrukser ikke straks kan etterleves på grunn av ressursforsinkelser. Det er urealistisk å heve ressursnivået i politiet slik at det på ethvert sted i Norge finnes politifolk nok i aktiv tjeneste til å aksjonere effektivt og umiddelbart når kritiske situasjoner helt uforutsett dukker opp. Politiet må derfor ofte handle improvisatorisk, også i skarpe tilfeller. Likevel er improvisasjon som arbeidsmåte ikke et tema under politiutdanningen. Det er en mangel.

I mangt et politiøre kan det lyde litt vel radikalt at en utviklet evne til improvisasjon bør sees som en viktig kvalifikasjon i politiet. Derfor er det grunn til å presisere at politiberedskap er noe mer enn et hensiktsmessig planverk. Det er heller ikke nok med et tilstrekkelig antall polititjenestemenn raskt på plass på åstedet. Politiberedskap handler også om evnen til å beherske improvisasjonens kunst!

I vår tid er improvisasjon noe som ikke bare hører scenekunsten til, men en evne som har fått økende interesse også på helt andre samfunnsområder, deriblant skole, organisasjon og ledelse. Politiet bør følge etter.

Dette har bæring også på konklusjonene i granskningsrapporten etter Utøya-tragedien, hvor det klart tilrådes endringer i politiets yrkeskultur. Et øket fokus på improvisasjon i politiet bør sees som et av flere tiltak for å videreutvikle politikulturen.