Upresist og unyansert om eksamen
Vår anbefaling om å avlyse eksamen er basert på en kunnskapsbasert vurdering av en rekke dilemmaer.
Vi er enige med Aftenposten-kommentator Therese Sollien i at det er viktig å ta hverdagen tilbake på skolen. Vår anbefaling – som hun omtaler som «absurd» – er at det beste for elevenes læring er å bruke tiden som gjenstår av skoleåret, til opplæring og standpunktvurdering.
Eksamen er en viktig del av sluttvurderingen i Norge, og sammen med standpunkt skal det gi elevene mulighet til å vise frem kompetansen sin. I vår anbefaling til Kunnskapsdepartementet trekker vi frem argumentene for og imot gjennomføring av eksamen våren 2022.
Selv om det er mange argumenter for å avlyse eksamen, er det også argumenter for å gjennomføre. Det har derfor vært en krevende vurdering.
Feil om sensur
Sollien mener det ville «vært lett å sørge for» at utfordringene med en rettferdig vurdering blir løst av sensorene. Men våre eksamener sensureres ikke slik Sollien beskriver det.
Sensuren er anonym, og besvarelsene fordeles tilfeldig og digitalt fra ulike skoler til sensorene. Sensorene får altså besvarelser fra mange forskjellige skoler.
En sensor vil ikke kjenne til opplæringen de ulike elevene har hatt på en bestemt skole eller by, og kan dermed ikke ta høyde for dette i sensureringen.
Det er heller ikke slik at sensorene vurderer elevene etter en normalfordelt kurve.
Ulike hensyn
Det er en styrke ved den norske skolen at elevenes vitnemål i hovedsak består av standpunktvurderinger som gjøres av lærerne deres. I dette ligger det en stor tillit til skolen og lærernes profesjonsfaglige praksis.
Vår anbefaling om å avlyse eksamen er basert på en kunnskapsbasert vurdering av en rekke dilemmaer, der ulike hensyn trekker i litt ulike retninger. Det absurde ville vært en kunnskapsløs tilnærming.
