Debatt

Det er uansvarlig å reversere domstolsreformen

  • Ole Christian Hyggen
    Ole Christian Hyggen
    Advokat
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har sendt forslaget om å reversere domstolsreformen ut på høring.

Saken handler kun om distriktspolitikk. Regjeringen er mindre opptatt av hva som gjør domstolene best rustet fremover.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Jeg er glad for at jeg ikke lenger jobber i Justisdepartementet og har måttet skrive høringsnotatet om reversering av domstolsreformen.

Reformen, som er basert på 600 sider utredning, skal reverseres på grunnlag av et 13 sider langt høringsnotat.

Her kan vi lese at «Stedlig ledelse i form av lokale sorenskrivere vil sikre domstolenes stemme i allmennheten».

Tilbake der vi var

Er dette regjeringens svar på de utfordringer Domstolkommisjonen påpekte knyttet til økende grad av kompleksitet i sakene, fagmiljø, ressursutnyttelse og saksbehandlingstid?

Kommisjonen fremhevet også rettssikkerhetsutfordringer med at dommerfullmektiger behandler foreldretvister og barnevernssaker. Andelen slike saker som behandles av dommerfullmektiger, har vært høyest i tingretter med få dommere.

Med en reversering er vi tilbake der vi var. Problemet skal avbøtes ved å øke bevilgningene til domstolene for å ansette flere tingrettsdommere.

Politikken er altså å gjeninnføre et problem for så å bevilge penger for å løse det.

Vanlige sorenskriveres tur

Justisdepartementet skriver: «Når sorenskriveren kan konsentrere seg om ett rettssted, vil forholdene også ligge bedre til rette for at han eller hun kan delta mer aktivt i den dømmende virksomheten og ha et større fagansvar.»

Antall tingretter er redusert fra 60 til 23, men rettsstedene er beholdt, og dommerne jobber samme sted som før. Reverseringen går altså ut på å reutnevne 37 sorenskrivere. Og med sin gamle tittel vil de delta mer aktivt i den dømmende virksomheten? Det gir liten mening.

Videre: «Flere har uttrykt frykt for at strukturreformen fra 2021 over tid vil føre til en nedbygging av virksomheten ved mindre rettssteder. Dette vil igjen på sikt kunne gå utover tilliten til domstolene.»

Hvorfor skulle det gå utover tilliten til Buskerud tingrett at den omfavner rettsstedene Drammen, Kongsberg, Hallingdal og Eiker?

Hele høringsnotatet er en slik usammenhengende oppramsing av distriktspolitiske «statements» som ikke gir mening.

Hvorfor dette hastverket?

Regjeringen hevder at større domstoler ikke gir kortere saksbehandlingstid. Det er vist til Bergen tingrett, som har hatt lengst saksbehandlingstid til tross for at den er Norges største fullfaglige domstol.

Det som ikke nevnes, er at Bergen tingrett i 2018 hadde 14.000 saker, mens de 15 minste tingrettene behandlet til sammen 1000 saker.

Hvorfor ikke vente og evaluere den nye domstolsstrukturen før man foreslår å reversere den?

Hvorfor dette hastverket med å gjennomføre så dårlig begrunnet politikk?

Justispolitisk ubegrunnet

Det er visst vanlige folks tur til å få kortere vei til retten. Men hvor mange ganger i løpet av et liv er vanlige folk i retten, egentlig? Et sted mellom ingen og én, antagelig. Hvor viktig er det da at denne turen blir så kort som mulig?

En reversering av domstolsreformen er justispolitisk ubegrunnet og derfor også uansvarlig.

Regjeringen burde vært ærlig og sagt at denne saken kun handler om distriktspolitikk, og at den er mindre opptatt av hva som gjør domstolene best rustet til å håndtere de utfordringene de står overfor nå og i fremtiden.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.