Hva er mest effektivt mot luftsmitte: munnbind eller åndedrettsvern?
For å få bukt med viruset må vi bruke fakta.
- Munnbind har effekt hvis det brukes sammen med avstand.
- Åndedrettsvern gir best beskyttelse og må prioriteres for helsevesenet og kritiske aktiviteter.
Nasjonalt pålegg om munnbind åpner spørsmål rundt effekten. Da viruset slo til, frarådet Folkehelseinstituttet (FHI) bruk av munnbind og benektet luftsmitte. Og beredskapslageret for smittevernutstyr var tomt.
Luftsmitte skjer når virus fra luftveier pustes, snakkes, hostes eller nyses ut og flyter i luften rundt smittekilden. Koronaviruset smitter hovedsakelig via luft. Det spres 4–16 meter via luftstrømmer og overlever i timevis. Virusholdig støv i rommet virvles opp ved luftbølger, når man rer senger og lignende.
Covid-19 produserer millioner av virus ut i luften. Omikronvarianten produserer enda mer, noe som gjør den ekstra smittsom.
Munnbind hindrer infeksjoner
Munnbind har vært i bruk i over 100 år. Spanskesyken i 1918 førte til flittig bruk av munnbind som allmenn beskyttelse.
Munnbind er standard over hele verden og brukes for å hindre infeksjoner. Åndedrettsvern/P3-maske (FFP3) har vært i bruk i minst 50 år ved luftbåren smitte.
Munnbind har bra effekt begge veier. Det stopper dråper og partikler og hindrer spytt/sekret fra operasjonsteamet i rene operasjonssår. Og omvendt, det hindrer blod og vevssprut fra et sår til operatørens nese og munn (Håndbok 2016, side 105-117).
Munnbind har noe effekt ved luftsmitte, vist under SARS-1-epidemien (Håndbok 2015, side 319-345). Men de er ikke godkjent av Arbeidstilsynet for luftbåren bakterier og virus.
Åndedrettsvern har høy effekt
Åndedrettsvern/P3-maske er godkjent av Arbeidstilsynet til bruk ved bakterier og virus i luften.
Denne masken har høy filtereffekt: 98 prosent og lav lekkasje om den brukes riktig. Den amerikanske N95-masken, tilsvarende FFP2 («støvmaske»), har god filtereffekt: 92 prosent.
Prioriter bruk av P3 i helsevesenet!
NHS trust i England vurderte hvordan koronaviruset sprer seg på sykehus med rutinebruk av P3-masker for alle ansatte – mot sykehus med munnbind (Lawton, JHI). P3-bruk reduserte sykehussmitten signifikant: 33 prosent for delta- og 21 prosent for alfa-bølgen. P3 ble anbefalt til vern mot sykehussmitte. Dette bør også prioriteres for helsevesenet i Norge.
Munnbind blant «folk flest»
Flere har studert beskyttelse av profesjonelle og improviserte masker/munnbind, blant andre Clapp et al (JAMA 2021). Beskyttende effekt varierer (fra 26,5 prosent til 79 prosent), avhengig av hvor godt det settes på. Ved god tilpasning og bruk kan effekten av kirurgisk munnbind økes fra ca. 40 prosent til over 80 prosent.
Påbud om bruk av munnbind har effekt og kan hindre død. Dette er vist i en metaanalyse (Talic, BMJ). Munnbind reduserte smittespredning med 53 prosent.
Land med påbud om munnbind hadde 46 prosent færre covid-19-relaterte dødsfall enn land uten påbud (Leffler, 2020).
Munnbind må kombineres med avstand – ikke i stedet for. Centers for disease control and prevention (CDC) påpeker at munnbind ikke erstatter avstand – og omvendt. Én meter-avstanden er udokumentert. Minst to meter eller seks fot er en mulig effektiv avstand.
For å få bukt med viruset må vi bruke fakta. Skillet mellom dråpesmitte én meter fra pasienten og luftsmitte er på vei ut (Klompas, AIM). Det tok lang tid før WHO innrømmet luftsmitte ved covid-19.
Tiltak mot luftsmitte effektiviserer kampen mot viruset.
Regjeringen må handle raskt med påbud om smittevern som inkluderer nedstenging av samfunnet – nå!
