Debatt

Våpenhjelpen til Ukraina bør ikke bli startskuddet for en praksis i strid med spillereglene

  • Christoffer Conrad Eriksen
    Christoffer Conrad Eriksen
    Professor, Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, UiO
Forsvaret sendte panservernraketter til Ukraina i mars.

Ingen vil være tjent med at det skapes usikkerhet om hva som er riktig beslutningsprosess.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Våpendonasjoner til parter i krig er ikke hverdagskost i Norge.

Allerede er det donert flere panservernraketter og luftvernmissiler til Ukraina. I en redegjørelse for Stortinget 26. april signaliserte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ytterligere donasjoner av tyngre våpen. Når det nå er slik, er det viktig at beslutningene fattes på riktig måte.

Våpenbistanden til Ukraina bør ikke bli et startskudd for en praksis som er i strid med de grunnleggende spillereglene for forholdet mellom regjeringen og Stortinget.

Grunnlovens grenser for regjeringen

I Norge gir Grunnloven regjeringen ansvaret for forvaltningen av Forsvaret. Regjeringen har likevel ikke frie tøyler. Grunnloven setter grenser for regjeringens bruk av Forsvaret og forsvarsmateriellet.

En slik grense finnes i Grunnloven paragraf 25, første ledd, som blant annet bestemmer at forsvarsmakten ikke må «forminskes uten Stortingets samtykke».

Både ordlyden og praksis tilsier at uttrykket «forminskes» ikke bare gjelder militære styrker. Det gjelder også materiell, slik som bygninger, installasjoner, skip, kjøretøy, fly og våpen.

Når «forminskes» forsvarsmakten?

Grunnloven krever neppe at Stortinget må samtykke til enhver form for reduksjon av Forsvarets materiell. Salg eller donasjon av ubetydelige mengder av våpen eller ammunisjon vil neppe innebære at forsvarsmakten «forminskes». Det kan derfor gjøres uten å innhente Stortingets samtykke.

Men regjeringen kan ikke uten Stortingets samtykke selge eller donere forsvarsmateriell som har en viss økonomisk verdi eller en viss betydning for Norges forsvarsevne.

Så langt er det donert 4000 panservernraketter av typen M72 og rundt 100 luftvernmissiler av typen Mistral. Nå vurderes det ytterligere direkte donasjoner av tyngre våpen fra Norge til Ukraina.

Avhengig av verdien og betydningen av disse donasjonene sett under ett, kan regjeringen være i ferd med å nærme seg grensen for hva som kan gjøres uten Stortingets samtykke.

Forskjell på å konsultere og legge frem sak

I redegjørelsen forsikret Støre at regjeringen legger stor vekt på å holde Stortinget godt informert om våpendonasjoner, og at regjeringen holder jevnlige møter med den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Det er selvsagt betryggende at regjeringen har etterlevd langvarig og konsekvent konstitusjonell praksis og sørget for å konsultere Stortinget om den pågående krigen i Ukraina og Norges bistand til Ukrainas forsvar.

Det er likevel forskjell på å konsultere Stortingets organer og å legge frem en sak for å innhente Stortingets samtykke.

Det siste krever at regjeringen forbereder en proposisjon som gir Stortinget alle nødvendige opplysninger for å behandle saken.

Behovet for hemmelighold

I redegjørelsen fremholdt Støre at våpenleveranser av sikkerhetshensyn ikke omtales offentlig før de er på plass.

Slike sikkerhetshensyn kan også ivaretas dersom regjeringen innhenter Stortingets samtykke. Regjeringen kan fremme en proposisjon for Stortinget som gir regjeringen en fullmakt til å donere egnede våpen innenfor en ramme.

Et annet alternativ er at regjeringen fremmer en hemmelig proposisjon for Stortinget.

Fremtidig praksis

I denne saken er det på det rene at regjeringen vil få samtykke fra et stort og bredt flertall til å donere våpen til Ukraina. Likevel er det ingen grunn til at Grunnlovens krav til beslutningsprosessen skal tilsidesettes. Tvert imot.

I fremtiden kan våpendonasjoner være langt mer politisk kontroversielle. Da vil ingen være tjent med at det skapes usikkerhet om hva som er riktig beslutningsprosess.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Våpen
  4. Norge
  5. Krig
  6. Forsvar