Ytringsfrihetskommisjonen burde ha diskutert de teknologiske endringene vi står i

  • Petter Bae Brandtzæg
    Petter Bae Brandtzæg
Nei, jeg ønsker ingen gjettelek om hverken teknologi eller ytringsfrihet, skriver Petter Bae Brandtzæg i et svar til Ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum (bildet), som her legger frem rapporten.

På dagens internett skaper maskiner ytringer. Hvem har ansvaret for disse ytringene?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum mener jeg oppfordrer til «teknologisk gjettelek» (Aftenposten 22. august).

Nei, jeg ønsker ingen gjettelek om hverken teknologi eller ytringsfrihet. Jeg mener derimot at kommisjonen burde reflektert over den raske fremveksten av kunstig intelligens på internett.

På dagens internett skaper maskiner ytringer

Det å skape og publisere innhold eller en ytring på internett skjer i større grad i samspill med kunstig intelligens og robotikk – altså maskinintelligens.

På dagens internett skaper maskiner ytringer enten i samspill med individer eller uavhengig av individer.

Det finnes en rekke kunstig intelligente verktøy og funksjoner for innholdsproduksjon både av bilder og tekst. Kunstig intelligens oversetter språk og konverterer tekst til bilder, for å nevne noe.

Enkelte mediehus lar også kunstig intelligens lage innhold, noe som påpekes i NOU-en (s. 249).

Ytringsrommet på internett er derfor fylt opp med maskingenererte ytringer.

Viktige og åpenbare spørsmål

Innebærer denne utviklingen en innskrenkning eller demokratisering av ytringsrommet? En mer åpen og opplyst samtale?

Hvor frie og autonome er individets ytringer og innholdsproduksjon når det skjer i samarbeid med kunstig intelligente maskiner?

Hvem har ansvaret for disse ytringene?

Dette er ikke teknologisk gjettelek, men viktige og åpenbare spørsmål, fordi det alt skjer på Tiktok, Snapchat, Twitter, Replika og Meta.

Ifølge NOU-en handler frihet om «å kunne handle, uttale seg og tenke som en ønsker, uten tvang eller restriksjoner» (s. 34).

Men hva om det er en ubalanse i maktforholdet mellom intelligente maskiner og mennesker på internett?

Skal ytringsfrihet begrenses til mennesker?

Nylig skapte Googles AI-robot LaMDA store overskrifter. Det var fordi en ingeniør i Google hevdet at LaMDA var bevisst sin egen eksistens.

Den sosiale roboten Sophia har statsborgerskap i Saudi-Arabia.

Fremveksten av kunstig intelligens har ført til en diskusjon om ytringsfriheten også bør gjelde intelligente maskiner.

Cybersikkerhetsfirmaet Imperva har anslått at 37 prosent av alle internettbrukere i 2020 var nettroboter.

Mange av disse engasjerte seg i å spre rasisme, hatprat og å oppmuntre til valgsplid. Samtidig er det mange verdifulle ytringer fra kunstig intelligente nettroboter. Et helt nytt felt av AI-genererte kunstformer og en rekke roboter innen servicenæringen på internett brer om seg.

I en studie fant vi hvordan unge voksne i større grad stolte mer på informasjon fra en robot enn fra mennesker. I en annen studie fant vi at enkelte opplever nære vennskap med slike roboter.

Ytringsfrihetskommisjonen trenger derfor ingen gjettelek. Den burde ha diskutert de teknologiske endringene vi står i.

Det er sentralt å forstå hvordan individers ytringsfrihet kan styrkes og balanseres i møte med økende maskinintelligens på internett.