Debatt

Ibsenprisen til Handke oppleves som lat manns arbeid

  • Inger-margrethe Lunde

Vi er tett opptil noe som er verre enn stygt, skriver Inger-Margrethe Lunde. Her følger juryleder Per Boye Hansen (t.h.) Ibsenprisvinner Peter Handke forbi demonstrantene ved Stortinget. Foto: Stein Bjørge

Ligger behovet for oppmerksomhet bak valget?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Inger-Margrethe Lunde. Foto: Privat

En sjelden gang fremstår en lederartikkel tindrende klar og til kjernen i saken den omtaler. Det dreier seg om søndagens innspill om den Internasjonale Ibsenprisen 2014 til den østerrikske dramatikeren Peter Handke. Problemet er ifølge Aftenpostens leder juryens manglende vilje til å forholde seg til alle sider ved den kontroversielle dramatikeren.Valget er påfallende og provoserende. Knut Hamsun, en av våre største forfattere, var nazisympatisør, han svek, og han fikk betale. Samtidig vet de aller fleste at han var vår forfatter, vår sjel, men han var altså en forræder. Det er lettere å tilgi og leve med, når man tar tid og avstand til hjelp. Selv i dag sitter det likevel langt inne hos mange å gi en plass eller gate hans navn.

Noe verre enn stygt

Den internasjonale Ibsenprisen på 2,5 millioner kroner skal gå til en «ekstraordinær innsats i Ibsens ånd».

Vi kan ikke klage på Peter Handke som dramatiker, men fordi vi befinner oss i en svært opprivende samtidserfaring blir utdelingen desto mer kritisk. Den får en annen karakter. Vi er for tett opp til noe verre enn stygt.

Hvem mener at Handkes politiske holdninger ikke er stygge, bortsett fra ultranasjonalistiske grupperinger som vi ikke vil assosieres med? Når juryen, som Aftenpostens leder påpeker, ikke går inn i dette bokstavelig talt diskutable minefeltet, kan den mistenkes for å ha flere interesser for sitt valg.

Når Handke marsjerer opp Karl Johan på vei til Nationaltheatret for å motta prisen på 2.5 millioner for sin dramatiske virksomhet med en hær av demonstranter rundt seg, er det vanskelig å bli glad på kunstens vegne.

Og skal man slåss for en pris, så får Ibsenprisens jury et problem: Den går ikke ut på Karl Johan, argumenterer ikke rett i fleisen på alle de rasende demonstrantene som har flyktet for Slobodan Milosevic, som Handke for øvrig fulgte til graven.

Les også:

Les også

Handke er en verdig prisvinner!

Behov for oppmerksomhet

Og hvorfor i all verden velger man den mest kontroversielle? Ibsenprisen, slik jeg ser det, trenger oppmerksomhet. Pengemessig er den den «tykkeste», men har ennå ikke befestet seg som en prestisjetung pris i et internasjonalt perspektiv. Da «lønner» det seg kanskje å velge oppsiktsvekkende navn av oppmerksomhetshensyn.

Hvorfor i all verden velger man den mest kontroversielle?

Peter Handke er fortjenestefull for sitt forfatterskap, men han er ikke alene. Man kunne rette blikket mot mange, også yngre dramatikere. Det er mange potensielle der ute.

Og hva Ibsen selv skulle ha svart, hvis vi stilte ham følgende spørsmål: «Hva vil De si til at deres kollega Peter Handke æres med en millionpris, Herr Ibsen?» Jeg tror han ville svart som følger: «I mitt navn? Les mine samlede én gang til!» Og så ville han ikke sagt mer.

Søk i det ukjente

Så kjære jurymedlemmer: Søk i det som ikke er så kjent. Søk i det som ikke ennå er blitt superkjendiseri.

I det siste ligger det ingen oppdagelser. Det oppleves som lat manns arbeid. I hvert fall så lenge dere ikke forsvarer deres valg fra «a til å» i tilfellet Peter Handke.

  1. Les også

    Å gi Ibsen-prisen til Peter Handke er et håndslag til en politisk ekstremist

  2. Les også

    Annuller Ibsen-prisen til Peter Handke og avsett juryen

Les mer om

  1. Debatt
  2. Ibsen-prisen

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nobels litteraturpris til polske Olga Tokarczuk og østerrikske Peter Handke

  2. KULTUR

    Flere land boikotter Nobelseremonien etter Handke-konflikt

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: Den kontroversielle nobelprisvinnerens nye bok tar en uventet vending

  4. KULTUR

    Striden om Peter Handke har rast siden 1996 og er fremdeles som et åpent sår

  5. KULTUR

    Ingunn Økland: Svenske Akademien kan trekke et lettelsens sukk

  6. KULTUR

    «Der han i intervjuer ofte liker å fremstå med lav selvfølelse, har det tydeligvis aldri skortet på selvtillit når han skriver.» Les anmeldelsen av Knausgårds nye bok